Bruk av norske spesialstyrker i krisehåndtering - utfordringer og muligheter
Abstract
“Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje”, sa Aristoteles. 22. juli 2011 skjedde det usannsynlige i Norge, terrorangrepet på Regjeringskvartalet og på AUFs sommerleir på Utøya. Kriser, ulykker og katastrofer utgjør alvorlige utfordringer for samfunnet. Norge, som småstat, må utnytte sine begrensede ressurser på en best mulig måte når en krise rammer. Stortinget har besluttet at Forsvaret skal bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet innenfor rammen av tilgjengelige ressurser, kompetanse og kapasiteter.
Hensikten med denne oppgaven er å se nærmere på hvordan norske spesialstyrker kan benyttes i krisehåndtering nasjonalt eller i situasjoner utlands der norske borgere er involvert. Den overordnede problemstillingen er hvilke utfordringer og muligheter som gjør seg gjeldende ved bruk av spesialstyrker i krisehåndtering hjemme og ute? Oppgaven er delt inn i tre hoveddeler. Først søker jeg å skape en begrepsmessig forståelse for hva spesialstyrker og spesialoperasjoner er. Samt krisebegrepets innhold og utvikling, og Forsvaret og spesialstyrkenes rolle i krisehåndtering. I del to studerer jeg tre caser hvor spesialstyrkene har vært benyttet eller vurdert benyttet, hjemme og ute, og hvilke utfordringer og muligheter beslutningstakerne ble stilt overfor. I del tre av oppgaven analyserer jeg de utfordringer og muligheter gjennomgangen av de tre casene identifiserte. Disse casene gir et bilde av hvordan spesialstyrkene kan benyttes som en forsterkning av sivile ressurser, andre militære ressurser, eller som et handlingsalternativ hvis en situasjon skulle eskalere eller komme ut av kontroll. Oppgaven bidrar til å identifisere muligheter bruk av spesialstyrkene gir, særlig spesialstyrkenes evne til å gi strategisk ledelse mer “å spille på”, samt styrkenes evne til å kunne trekke på Forsvarets fellesoperative ressurser. Samtidig viser oppgaven at det er store utfordringer knyttet til bruken av spesialstyrkene i nasjonale kriser, spesielt i forhold til juridiske tolkninger, militære begrensninger og politisk vilje.