| dc.description.abstract | Torsdag 17. mars 2011 ble Sikkerhetsrådets resolusjon 1973 vedtatt. Målet var å stoppe voldsbruken mot sivilbefolkningen i Libya. I løpet av noen hektiske dager besluttet den norske regjeringen å støtte gjennomføringen av resolusjonen med et kampflybidrag. Flyene deployerte hurtig sydover til Kreta og det er bemerkelsesverdig at det bare gikk 100 timer fra beslutning ble tatt til F-16 flyene var operative over Libya. Oppdraget varte i fire måneder og på den tiden gjennomførte de norske kampflyene de mest offensive og ødeleggende oppdrag utført av norske styrker siden andre verdenskrig. Sett i ettertid kan man undre seg over hvorfor småstaten Norge velger å tilby sitt kanskje mest potente maktmiddel, til en operasjon mot et land i Nord-Afrika. Hvorfor ble nettopp F-16 Norges styrkebidrag i Libya-operasjonen? Denne masteroppgaven ønsker å gi svar på dette spørsmålet ved å benytte seg av kvalitativ metode i form av dokumentundersøkelser og individuelle intervju med personer som satt nært hendelsene i mars 2011. For å kunne analysere problemstillingen tar oppgaven i bruk fire hypoteser, som hver for seg representerer plausible forklaringer på hvorfor Norge valgte nettopp F-16. Med andre ord mulige forklaringer som relaterer seg til nære allianseforhold, bruk av norsk nisjekapasitet, tilsiktet imitasjon av allierte styrkebidrag eller en beslutningsprosess påvirket av tidspress og tilfeldigheter. Funn i studien viser at kampfly var et viktig ønske fra nære allierte og NATO i forbindelse med Libya-operasjonen, men det er ikke påvist eksplisitte ønsker med tanke på flyenes rolle. Analysen viser også at norske F-16 var dyrket frem som en offensiv nisjekapasitet som Norge ønsket å tilby i internasjonale operasjoner. Derimot er det ingen funn i studien som bekrefter imitasjon av allierte styrkebidrag, selv om dette ikke kan utelukkes på politisk nivå. Det er heller ingen funn som tyder på at tidspress påvirket beslutningen om å sende norske F-16. Avgjørelsen var derfor ikke tilfeldig. Kombinasjonen av nære alliertes behov for kampfly, Norges og regjeringens interesse av å fremstå som handlekraftig samt Luftforsvarets ønske om å være relevant og gripbar med en nisjekapasitet, er således med på å forklare hvorfor Norge bidro med F-16 i Libya-operasjonen. | no_NO |
