| dc.description.abstract | Temaet for studien er motivasjon hos flyteknisk bransje i Luftforsvaret for personell deltagende i Operasjon Odyssey Dawn (OOD) og Operasjon Unified Protector (OUP). Den raske responstiden og høye graden av rapportert suksess i etterkant av operasjonen kan fremstå paradoksal med tanke på utfordringene i teknisk bransje på hjemmebane i forkant. Her var hverdagen preget av debatt om lokalisering av ny kampflybase, omstillingstretthet, misnøye med lønnsnivået og høy grad av tilfeldig avgang. Metodisk benyttes en kombinasjon av semistrukturerte intervju og spørreskjema til å kartlegge i hvilken grad teknikerne var motiverte, hvilke faktorer som påvirket motivasjonen for å delta og hvilken effekt deltagelsen fikk på motivasjonen for videre tjeneste. Innledningsvis beskrives operasjonens forløp og bakgrunnsfakta sett med det norske bidragets øyne. Videre redegjøres for profesjonskulturbegrepet og et utvalg motivasjonsteorier. Studiens funn presenteres og diskuteres så i tre deler som tilsvarer fasene forberedelse, underveis og etter operasjonen. I forberedelsesfasen konkluderer studien med at yrkesstolthet og kultur rapporteres som den viktigste årsaken til ekstraordinær innsats og høy grad av motivasjon for deltagelse. Her inngår lojalitet overfor Luftforsvaret som arbeidsgiver, ønsket om å teste seg faglig i en skarp setting, og det å bruke kompetansen sin for å løse nye utfordringer sammen med kollegaer. Dette er alle kjente motivasjonsfaktorer fra tidligere operasjoner. Mer særegent med Libyaoperasjonen er betydningen av oppdragets natur og legitimitet, og den oppmerksomheten som var rettet mot operasjonen. Et av de viktigste funnene er at det å slippe unna frustrasjon i arbeidssituasjonen hjemme i Norge virket motiverende på deltagelse. Det virker også som en innside/utside mekanisme i forhold til utenlandsoppdrag har større betydning enn tidligere, og at basevalgdebatten heller ikke var helt uten betydning for motivasjonen. Underveis i operasjonen er det særlig rotasjonsordningen og ”mission-boblen” som skaper utfordringer. Et sterkt eierskap i selve operasjonen utvikles, og avstanden mentalt til de hjemme blir fort stor. Dette slår ut i frustrasjon rundt situasjonsforståelsen ved første hovedrotasjon av personell. Samtidig er bemanningen tynn i forhold til operasjonsmønsteret noe som resulterer i svært høy arbeidsbelastning for enkelte. Effekten av å ha deltatt rapporteres isolert sett som positiv i forhold til motivasjon for videre tjeneste i Forsvaret. Imidlertid blir hjemkomsten og perioden i etterkant en kjempenedtur for enkelte, og lønnsproblematikken fremstår med enda større tydelighet. | no_NO |
