| dc.description.abstract | Forsvaret har gjennomgått den største omorganiseringen i offentlig sektor siden den kalde krigen. Et paradigmeskifte er under oppseiling, noe som utfordrer den norske forsvarstradisjonen. Dette innebærer blant annet en dreining fra å være en ”koloss på leirføtter” – noe mobiliseringsforsvaret kan beskrives som, til et innsatsforsvar med høy ekspedisjonsvillighet og kjernefokus på operasjoner. Istedenfor å ta utgangspunkt i å forsvare territoriet og den tilhørende saken, skjer det en dreining mot at det legges vekt på deltakelse i allierte styrker i operasjoner utenfor Norges grenser. Med dette som bakgrunn har spørsmål kommet opp hvorvidt denne dreining har påvirket den norske offiserens oppfatning om sin egen profesjonsforståelse. Har offiseren gått fra å ha idealistiske trekk, der yrket tidligere ble sett på som et kall, eller har han utviklets seg mer i en profesjonalistisk retning? Og eksisterer det et spenningsforhold mellom offiserens profesjonsforståelse og Forsvarets forventninger? Forsvarets fellesoperative doktrine ble lansert i 2007 og uttrykket i klare ordlag hvordan Forsvaret ser på profesjonsidentitet og hvordan man forventer at profesjonsidentiteten skal utvikles. Første del av oppgaven er derfor teoridrevet, der hensikten er å vise at profesjonsidentitet er et komplekst fenomen, og at det finnes lite empiriske data hentet fra en norsk kontekst. Etter 2007 har det imidlertid skjedd en dreining, og det produseres forskning både på master - og doktorgrads - nivå. Deltakerne i denne oppgaven er offiserer som innehar lederstillinger på strategisk nivå, offiserer som underviser på Forsvarets Høyskole, og stabs/masterstudenter. For å kartlegge ulike aspekter ved profesjonsidentitet er NPIS skalaen benyttet (Johansen, 2011). Denne måler perspektiver knyttet til profesjonsidentitet, fordelt over tre dimensjoner; Idealisme, Profesjonalisme og Individualisme. Funnene fra studien viser at det er en høyere grad av Individualisme enn de andre to dimensjonene Idealisme og Profesjonalisme generelt i offiserskorpset, noe som er i tråd med tidligere empiri (Jacobsen 2002). Dette indikerer at Individualisme, en dimensjon som i utgangspunktet ikke er ønskelig doktrinelt, er tydelig fremtredende hos respondentene i denne oppgavens undersøkelse. Det mest oppsiktsvekkende funnet synes å være en signifikant høyere grad av Profesjonalisme i Hæren enn både Luft – og Sjøforsvaret. De to sist nevnte har en signifikant høyere grad av Idealisme. Oppgaven synliggjør også at profesjonsforståelse er et meget sammensatt og komplekst fenomen. | no_NO |
