Flernasjonalt sanitetssamarbeid i internasjonale operasjoner: utfordringer - hva så?

Abstract

Denne oppgaven tar for seg flernasjonalt sanitetssamarbeid i internasjonale operasjoner. Norge har siden andre verdenskrig ofte sendt sanitetsavdelinger som bidrag til operasjoner i utlandet. I de senere år har bidragene i større grad vært i samarbeid med andre nasjoner. Forsvarets sykehussystem bygger på beredskapsordninger, hvor sivilt helsepersonell fra norske sykehus rekrutteres, for å opprettholde drift av det militære sykehuset. Spesialister har vært en mangelvare, og for å kunne ha en kontinuitet har Norge etablert sanitetssamarbeid, hvor andre nasjoner har stilt med funksjoner vi har hatt behov for. Problemstillingen i studien er «Hvilke utfordringer har Norge møtt i flernasjonalt sanitetssamarbeid i internasjonale operasjoner og hvordan ble disse utfordringene løst?» Oppgaven er løst som en kvalitativ studie, med bruk av intervju som primærkilde ved å studere to caser. Den ene casen er et flernasjonalt sanitetssamarbeid med Tyskland, Sverige og Norge i NATO-operasjonen -International Security Assistance Force (ISAF) i 2006. Den andre casen er et sanitetssamarbeid mellom Serbia og Norge i FN-operasjonen United Nations Mission in the Central African Republic and Chad (MINURCAT) i 2009. Begge casene omhandler det norske sykehussystemet Norwegian Deployable Hospital (NDH) og er på flere områder ganske like. Casene er drøftet i forhold til en rekke faktorer som har betydning for flernasjonalt sanitetssamarbeid. Disse faktorene er delt inn i to overordnede rammer. Den første er politiske og organisatoriske rammer og tar for seg faktorene NATO og FNs krav til flernasjonalt sanitetssamarbeid, juridiske avtaler, helselovgivning, nasjonale og politiske agendaer og samlefaktoren nasjonale ordninger og kultur. Den andre overordnede faktoren, militære rammer tar for seg faktorene som gir evne til samarbeid, eller interoperabilitet. Faktorer som kompetanse, trening og øving, materiell, språk og evnen til informasjonsdeling har blitt studert. Funnene tyder på at de største utfordringene er knyttet til den enkelte nasjons nivå på medisinsk kompetanse og prosedyrer, samt evnen til å gi best mulig helsetjeneste. I tillegg er ulikheten knyttet til nasjonale ordninger og forskjellig kultur en utfordring for det flernasjonale sanitetssamarbeidet i internasjonale operasjoner. Studien viser at flernasjonal trening og øving, for å etablere kunnskap om hverandres organisasjonskultur og utdanningsnivå gir best mulig sanitetssamarbeid. I tillegg ser det ut til at det flernasjonale sanitetssamarbeidet blir mest vellykket når nasjonale team er laveste samarbeidsnivå.