| dc.description.abstract | Ved den kalde krigens slutt ble det internasjonale systemet endret fra et bipolart system, dominert av stormaktene USA og Sovjetunionen, til et unipolart system hvor USA dominerer. Tyrkisk utenrikspolitikk har vært nødt til å reagere på regionale endringer og muligheter. Tyrkia er en stat i vekst, som er, i ferd med å innta en betydelig rolle i internasjonal politikk. Hvilke endringer har skjedd i tyrkisk utenrikspolitikk, etter at AKP kom til makten i 2002? Hvilke konsekvenser har endringene hatt for Tyrkias tilnærming til NATO?
Funnene i denne oppgaven viser ikke en markant endring, men en utenrikspolitisk utvikling preget av normalisering. Tyrkia er ikke tilfreds med å være en isolatorstat eller en bro mellom Midtøsten og Europa. Regjeringspartiet Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP) har som målsetning å gjøre Tyrkia til en sentral regional og global aktør. Mens Tyrkias utenrikspolitikk tidligere var hovedsakelig rettet mot vestlige land, tar den nå hensyn til tyrkisk identitet, og prioriterer relasjonsbygging med både nærliggende og bortenforliggende regioner. Hensikten er å skape sikkerhet og stabilitet. Oppgaven analyserer hvordan omveltninger i det internasjonale systemet har påvirket Tyrkias søken etter sikkerhet, stabilitet og utvikling. Ett av kjernespørsmålene er om Tyrkia i denne prosessen har vendt seg bort fra NATO og Vesten.
Det gjennomgående synet hos respondentene, er at NATO fortsatt er hjørnestenen i tyrkisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, selv om NATO nå er en av flere viktige relasjoner i tyrkisk utenrikspolitikk. Oppgaven viser hvordan forholdet til NATO er blitt mer differensiert etter 2002, som en konsekvens av Tyrkias globale og regionale ambisjoner. Tyrkia bidrar nå på andre måter enn før, til alliansens oppgaver, men er fortsatt et lojalt og dedikert NATO-medlem. | no_NO |
