Denne studien søker å identifisere de samfunnsmessige krefter som formet militæretaten og styrte forsvarsplanleggingen i Nord-Norge i perioden fra 1900 til det tyske angrepet på Norge i 1940. Var bakgrunnen for opprettelsen av det nord-norske forsvaret utelukkende å finne i forestillingene om en ytre militær trussel, eller må vi i tilleg lete etter andre drivkrefter? Det blir argumentert for at motivene for den militære utbyggingen i Nord-Norge var sammensatt og at de variert over tid. Det opprinnelige motiv var ønsket om nasjonal konsolideringen og behovet for å kunne håndtere regionale mellomstatlige konflikter om grenser og rettigheter. Mot slutten av perioden spilte disse motivene liten rolle. Hovedhensikten var å kunne håndtere situasjoner med utspring i stormaktspolitikken: Altså den militære del av nøytralitetshevdelsen.