Kuppforsøket i 1991 markerte klimaks i konflikten mellom en konservativ militærledelse og en reformorientert sivil ledelse i Sovjetunionen. Det stadig mer uttalte motsetnings-forholdet under Gorbatsjov-perioden sto i kontrast til stabiliteten som lenge hadde preget sivil-militære relasjoner. Hva forklarte stabiliteten? Og hva var årsakene til at offiserene inntok en mye mer synlig politisk rolle under Gorbatsjov? Endringer av det omfang vi så i Sovjetunionen fra 1985 ville i mange andre land trolig resultert i at de militære tok over makten. Hvordan har disse endringene kunnet finne sted uten at en vellykket militær intervensjon. Hvorfor mislyktes kuppforsøket? Lar det seg å gjøre å antyde noe om utviklingen i forholdet mellom den militære og den sivile ledelse i framtidens Russland? Dette er hovedspørsmålene denne studien prøver å gi svar på. Det tar utgangspunktet både i "sovjetologi-litteratur" og i mer generelle tilnærminger til studiet av militæres politiske atferd.