| dc.description | I 1951 gikk to av Marinens høyeste offiserer av i protest mot det de hevdet var en utidig nedprioritering av våpengrenen. Nesten ni år senere vedtok den norske regjeringen en flåteplan med bygging av 56 nye fartøyer. De ulike sjømilitære ledelsene gikk i løpet av denne perioden gjennom faser med optimisme, nederlag og ny selvtillit. Optimismen hadde sammenheng med erfaringene fra andre verdenskrig, nederlaget med nedprioriteringen av Marinen på begynnelsen av 1950-tallet, mens den fornyede selvtilliten hadde sammenheng med den felles plattform som ble skapt med byggingen av en ny flåte i 1960.
Denne studien setter fokus på årene fra 1950 til 1960, som på mange måter var en formativ periode for våpengrenen. Størrelsen på fartøyene gikk ned, tilpasset en etterkrigsmarine med andre økonomiske rammebetingelser. Også nye tanker rundt sjøstrategi bidro til en ny flåte, en flåte som også la grunnlaget for den strukturen Marinen har i dag. | no_NO |
