Show simple item record

dc.contributor.authorYdstebø, Palle
dc.date.accessioned2011-11-08T14:55:46Z
dc.date.available2011-11-08T14:55:46Z
dc.date.issued2001
dc.identifier.issn0333-3981
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/99693
dc.descriptionByggingen av Ofotbanen (1898-1902) åpnet muligheter for en jernbaneforbindelse fra St. Petersburg til en god havn ved Nord-Atlanteren. Utsiktene til en slik endring av regionens geostrategiske betydning fikk generalstaben til å anbefale en omfattende militær utbygging i området. Sjø- og landmilitære fagstaber trakk den felles slutning at primærtrusselen var et kombinert russisk angrep over sjøen og over land. Mens en invasjon over land ville gi tilstrekkelig varslingstid til å overføre styrker fra andre deler av landet, kunne en sjøveis invasjon komme overraskende. De fagmilitære stabene anbefalte derfor å la marinestyrker og kystartilleri utgjøre tyngde- punktet i det stående forsvaret. Det maritime forsvaret ble imidlertid ikke bygget ut i tråd med anbefalingene. Nord-Norge var en utkant som hadde liten betydning under og etter unionskrisen. Samtidig bidro økende fagmilitær uenighet og reduserte forsvarsbudsjetter til å utsette en slik utbygging. Hærens rolle i Nord-Norge ble snarere å bidra til nasjonal konsolidering.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherInstitutt for Forsvarsstudierno_NO
dc.relation.ispartofseriesForsvarsstudier;1
dc.titleOfotbanen og forsvaret av Nord-Norge 1880-1920: trusler, strategi og militær planleggingno_NO
dc.typeOthersno_NO
dc.source.pagenumber140 s.no_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record