| dc.description | Militærmusikken har vært en del av det norske forsvaret helt siden unionstiden, men har vært gjenstand for strid og forsøk på reduksjon og nedleggelse i over 120 år. På tross av dette har forsvarsmusikkens posisjon og struktur i all hovedsak vært uendret helt fra etableringen i 1818 og frem til i dag.
I denne studien spør Svein Holtan hvorfor. Hvilken rolle har musikken hatt i det norske forsvaret? Hvem har vært forsvarsmusikkens opponenter og forsvarere, og hva har vært deres argumenter? Har forsvarsmusikkens standhaftige eksistens vært mer på tross av enn på grunn av forsvaret, og har debatten om den ført til en avstand mellom militærmusikken og resten av det militære?
Holtan gjør rede for militærmusikken posisjon i det norske forsvaret tilbake til 1880-årene, og viser hvordan kritikernes påstand om forsvarsmusikkens overflødighet har blitt møtt med tre sett med argumentasjon. Fagmilitært; i påstanden om musikkens evne til å øke disiplin, stridsvilje og stridsevne blant norske militære. Forsvarspolitisk; i hevdingen av musikkens funksjon som markedsføring for forsvaret, og som et bindeledd mellom det militære og det sivile. Kulturpolitisk; i vektleggingen av forsvarsmusikkens allmennkulturelle betydning for det sivile musikkliv.
Studien viser hvordan disse ulike perspektivenes gjennomslagskraft i debatten har endret seg gjennom årenes løp, og bidratt til forsvarsmusikkens levedyktighet - helt frem til i dag. | en_US |
