To sider av samme COIN: En teoretisk sammenligning av FM 3-24 og Hazeltons coercion theory i opprørsbekjempelse

Abstract

Irregulær krigføring er den dominerende konfliktformen i verden. Konfliktene er preget av informasjonskrig, terrorisme og opprørere som ønsker å gå til krig mot egne myndigheter. Opprør har vokst fram som en strategi for å erstatte eller splitte myndighetene i en stat. Counterinsurgency (COIN), på norsk opprørsbekjempelse, har vokst fram som et motsvar mot opprør og innebærer de aktiviteter og tiltak myndighetene i et land gjennomfører for å bekjempe opprøret. Debatten om hvordan man bør gjennomføre opprørsbekjempelse for å oppnå suksess, er preget av en kontrovers mellom bruk av militær makt og å vinne befolkningens støtte. Gjennom en litteraturstudie har denne oppgaven hatt til hensikt å gå i dybden i denne debatten, med utgangspunkt i den amerikanske opprørsbekjempelses doktrinen FM 3-24, og Hazeltons coercion theory som utfordrer doktrinens tilnærming. Hazeltons coercion theory og FM 3-24 sin population-centric approach søker å få fram flere av de samme poengene, samtidig som de også er forskjellige. Begge tilnærmingene er enige i at makt og tvang er viktige midler for suksess, og at støtte hos befolkningen er avgjørende for å bekjempe opprøret. Skillet ligger i at de vektlegger det på ulike måter og i ulik grad. Population- centric approach vektlegger i større grad at langsiktig suksess oppnås gjennom legitimitet hos befolkningen. Coercion theory er uenig i at legitimitet er nøkkelen til suksess, og vektlegger bruken av makt til å bekjempe opprørerne effektivt, og tvang for å kontrollere sivilbefolkningen. Det overordnede målet om å gjenopprette kontroll og å bekjempe opprørerne er det samme hos begge, men metodene for å oppnå målet er forskjellig.