Hybrid krigføring i lys av teknologisk utvikling

Abstract

Denne studien har tatt for seg å diskutere hybrid krigføring i lys av teknologisk utvikling, og hvordan den økende kompleksiteten i det hybride operasjonsmiljøet påvirker militært lederskap. Studien ble gjennomført som en dokument- og litteraturstudie med sentrale kilder fra Norge og NATO, både sivile og militære. Hybrid krigføring er et sentralt begrep i oppgaven, og beskrives som en form for krigføring, som blander konvensjonelle og ukonvensjonelle taktikker med militære og ikke-militære midler gjerne under terskelen for krig. Dette kalles ofte gråsone, som utfordrer den tradisjonelle forståelsen for grensen mellom fred og krig, som er bredere og omfavner langt mer i hverandres soner. Aktører som tilskrives hybrid krigføring kan være både statlige og ikke-statlige. Det som gjør fenomenet komplekst er hvordan ulike virkemidler, som diplomatiske, informasjonsmessige, militære, økonomiske og finansielle, etterretningsmessige og juridiske virkemidler, tas i bruk, kombineres og utvikles videre. NATO anerkjenner også kompleksiteten i det hybride operasjonsmiljøet. Utviklingstakten spesielt innenfor informasjons-, cyber- og digitale domene har introdusert stadig flere teknologier, som brukes i økende grad og i kombinasjon med andre virkemidler, som ytterligere kompliserer dette miljøet. Kunstig intelligens, autonome systemer og robotteknologier er bland trendene som vil øke i fremtiden, mens påvirkningsoperasjoner og informasjonskrigføring er allerede mye brukte metoder i hybrid krigføring. Oppgaven diskuterer også hvordan hybrid krigføring forstås i norsk kontekst. Sammensatte trusler og sammensatt virkemiddelbruk er begreper som går igjen i de offisielle norske dokumentene, mens både politikere, militære akademikere og media anvender begrepene hybride trusler, hybride angrep og hybrid krigføring. Denne uenigheten i begrepsapparatet kan føre bland annet til dårligere forståelse for hva hybridkrig innebærer, men også til dårligere koordinering mellom etater som har ansvar for stats- og samfunnssikkerheten. Militært lederskap analyseres i et norsk perspektiv, spesielt gjennom oppdragsbasert ledelse. Denne ledelsesfilosien har flere positive fordeler for å kunne håndtere hybrid krigføring effektivt, samtidig som det erkjennes at OBL også kan komme til kort i et komplekst operasjonsmiljø. Nøkkelen til suksess vil uansett være trening og øving. Oppgavens teoretiske grunnlag lener seg på en innretning innen kompleksitetsteori. Ved å betrakte hybrid krigføring som et resultat av komplekse responderende prosesser kan man få innsikt i dynamikken og hvorfor moderne krigføring er blitt som det er blitt. Teorien blir også anvendt til å analysere hvordan det komplekse hybride operasjonsmiljøet påvirker militært lederskap. Studien identifiserer til slutt flere kritiske kunnskaps- og kompetanseområder, som er viktig for militære ledere i fremtiden. Disse er kunstig intelligens, datadrevet forsvar, multidomeneoperasjoner og kognitiv overlegenhet.

This study has examined hybrid warfare within the frame of technological development, and how the increasing complexity in the hybrid operational environment affects military leadership. The study was conducted as a document and literature study with key sources from Norway and NATO, both civilian and military. Hybrid warfare is a central concept in the thesis and is described as a form of warfare that fuses conventional and unconventional tactics with military and non-military means, often below the threshold of war. This is often called the gray zone, that challenges the traditional understanding of the borders between peace and war. Both state and non-state actors can contribute to hybrid warfare. The complexity of the phenomenon is seen through various adversaries, such as diplomatic, informational, military, economic and financial, intelligence, and legal means. The use of the adversaries is often combined, and development of new means is continually constructed. NATO recognizes also the complexity of the hybrid operational environment. The pace of technological development, especially within the information, cyber, and digital domains, has introduced new technologies, which are used to a greater extent and in combination with other means. This complicates the hybrid environment even further. Artificial intelligence, autonomous systems, and robotic technologies are among the trends that will increase in the future, while influence operations and information warfare are already widely used methods in hybrid warfare. The thesis discusses also how hybrid warfare is understood in the Norwegian context. The terminology is not coherent in Norway and composes a threat to how hybrid warfare is interpreted by individuals. It can also lead to inferior coordination between the agencies that are responsible for state and societal security. Military leadership is analyzed from a Norwegian perspective, especially through mission command. This leadership philosophy has several positive advantages for effective counteract of hybrid warfare, while it is also recognized that mission command may fall short in a complex operational environment. The key to success will, in any case, be training and exercise. The theoretical basis of the thesis leans on an approach within complexity theory. By viewing hybrid warfare through the lens of complex responsive processes, one can gain insight into the dynamics of modern warfare. The theory is also applied to analyzing how the complex hybrid operational environment affects military leadership. Finally, the study identifies several critical knowledge and competence areas that are important for military leaders in the future. These are artificial intelligence, data-centric defense, multi-domain operations, and cognitive superiority.