Hærens evne til digitalisering

Abstract

Denne masteroppgaven utforsker hvordan Hærens organisasjonskultur påvirker dens evne til digitalisering, sett gjennom et kulturelt rammeverk basert på Edgar Schein sin teori om organisasjonskultur. Studien har som formål å undersøke hvordan digitaliseringskultur kan forstås og hvordan spesifikke kulturelle faktorer fremmer eller hemmer Hærens evne til å lykkes med digitalisering. Sentrale kulturelle faktorer som analyseres i oppgaven er kontinuerlig utvikling, åpenhet for endring, risikovillighet, tillit og autonomi, smidighet, samt læring og samarbeid. Oppgaven er bygget rundt kvalitative intervjuer med nøkkelpersonell i Hæren som har direkte erfaring med digitaliseringsinitiativer og kjennskap til Hærens kultur. Intervjuene ble analysert ved hjelp av Scheins tre nivåer for organisasjonskultur: synlige artefakter (nivå 1), verdier og normer (nivå 2), og grunnleggende antakelser (nivå 3). Analysen viser at Hæren har en grunnleggende vilje til utvikling og digitalisering, men også at kulturelle faktorer påvirkerstrukturer, prosesser og handlinger negativt og dermed tidvis hemmer den ønskede utviklingen. For Nivå 1 (synlige artefakter) viser studien at tiltak som opprettelsen av Morgendagens Kampenhet og arenaen Lightning Bolt er handlinger som fører Hæren i riktig retning med tanke på digitalisering. Disse handlingene viser at kulturelle faktorer som, risikovilje, ønske om utvikling, læring og samarbeid er til stede i Hæren. Til tross for at det oppleves å være en positiv utvikling i Hæren, synes det fortsatt å være utfordrende for Hæren å teste ut og implementere ny teknologi under operative arenaer og øvelser da det ansees å kunne påvirke øvelsesutbyttet og den operative evnen. På Nivå 2 (verdier og normer) ble det funnet at tillit og autonomi er verdier som står sterkt i Hæren. Disse verdiene kan både fremme initiativ og innovasjon og dermed digitalisering. De samme verdiene kan imidlertid hemme standardisering og koordinering på tvers av avdelinger og således føre til at utviklingen spriker, noe som kan vanskeliggjøre interoperabilitet og standardisering. På Nivå 3 (grunnleggende antakelser) fremheves i særdeleshet operativ evne som en viktig prioritet, noe som fører til at digitalisering ofte må vike for mer kortsiktige operasjonelle behov, selv om både viljen til og forståelsen for viktigheten av teknologisk utvikling er til stede. Oppgaven konkluderer med at Hærens kultur er i utvikling mot en mer digitalisert fremtid, men at det finnes kulturelle utfordringer som må adresseres for at Hæren kan fortsette sitt digitaliseringsarbeid så effektivt som mulig. Studien anbefaler Hæren å fortsette arbeidet med å balansere følgende paradoks; På den ene siden opprettholde evnen til operativ kapasitet i dag og på den andre siden utvikle, teste og implementere ny teknologi for å ivareta denne kapasiteten også i fremtiden. Dette fordrer fokus på kulturelle faktorer som økt risikoaksept, vilje til endring og kontinuerlig utvikling.

This master's thesis explores how the organizational culture of the Norwegian Army influences its ability to succeed with digitalization, using a cultural framework based on Edgar Schein's theory of organizational culture. The study aims to understand how digitalization culture can be understood and how specific cultural factors either promote or hinder the Army's ability to succeed in digital transformation projects. Key factors analyzed in the thesis include continuous change, openness to change, risk tolerance, trust and autonomy, agility, as well as learning and collaboration. The thesis is based on qualitative interviews with key personnel in the Army who have direct experience with digitalization initiatives and a deep understanding of its culture. These interviews were analyzed using Schein’s three levels of organizational culture: visible artifacts (Level 1), values and norms (Level 2), and basic underlying assumptions (Level 3). Through this analysis, it became clear that the Army possesses a fundamental willingness to develop and embrace digitalization, but certain cultural factors negatively influence structures, processes, and actions, occasionally hindering the desired development. At Level 1 (visible artifacts), the study shows that initiatives such as the establishment of Morgendagens Kampenhet (Tomorrow's Combat Unit) and the Lightning Bolt arena are actions moving the Army in the right direction toward digitalization. These initiatives demonstrate that cultural factors such as risk-taking, a desire for development, and learning & collaboration are present in the Army. However, despite this positive trend, challenges remain in testing technology that might negatively affect operational capability. At Level 2 (values and norms), trust and autonomy are found to be strong values within the Army, promoting initiative and innovation. At the same time, these values can hinder standardization and coordination across different units. At Level 3 (basic assumptions), operational capability is prioritized, meaning that digitalization efforts often take a backseat to short-term operational needs, even though there is both willingness and understanding of technological development. The thesis concludes that the Army’s culture is evolving toward a more digitalized future, but cultural challenges still need to be addressed to implement digitalization effectively. It suggests that the Army should continue to develop a more open and agile culture to strengthen its ability to translate technology into practical operational value.