Folkerettskonferansen 2024: Sivile i kryssilden – beskyttelse og eksponering i dagens konflikter

Abstract

Folkerettskonferansen 2024 omhandlet noe av det viktigste og vanskeligste i krig: beskyttelse av sivile. I en tid der det kan virke som krigens folkerett er glemt eller ikke lenger gjelder, og vi får stadige påminnelser om krigens brutalitet, ga årets tema seg selv: hvordan rammes sivile rammes i dagens konflikter, hvilke krav stiller krigens folkerett til hvordan partene i krig beskytter sivile, og hva bør gjøres for å styrke siviles beskyttelse? Det er viktig at vi tar lærdom av det vi ser og bruker dette til å forbedre arbeidet med å ivareta beskyttelsen av den norske sivilbefolkningen i krig, og den første delen av konferansen handlet nettopp om dette. For å bli best mulig i stand til å beskytte egen sivilbefolkning, må forarbeidet gjøres før krigen starter. Det er da man har tid og ressurser til å investere i et Forsvar som er minst mulig avhengig av sivil støtte for å fungere. Det er i fredstid det er anledning til å finne de gode løsningene på vanskelige problemer, slik som graden av risiko for følgeskade det er nødvendig og akseptabelt å utsette sivile som støtter Forsvaret for, og antall sivile vi evner å evakuere fra byene og dermed hvor mange som er igjen og som vi må ha tilfluktsrom til. Hvis den sivilmilitære sammenblandingen blir for stor, utfordrer det motstanderens evne til å skille mellom det som er militært eller militarisert og dermed lovlige mål og det som er sivilt og skal beskyttes.

Sivilmilitær sammenblanding fritar ikke den angripende parten for sine forpliktelser til å gjøre det som er praktisk mulig for å skåne sivile, men når det blir vanskelig å skille, er det sivilbefolkningen som lider. Som konferansens andre del viste, jobber stater og andre aktører for å forbedre evnen til å hensynta sivile. Et eksempel på slik utvikling er bruk av autonomi og KI i militære operasjoner. Teknologien bidrar blant annet til mer og bedre informasjon, noe som også kommer sivilbefolkningen til gode, men løfter samtidig interessante utfordringer knyttet til menneskets rolle og ansvar i krig. EWIPA-erklæringen er et annet eksempel, med særlig fokus på virkningene av bruken av eksplosive våpen i tettbefolkede områder.

I år markerer vi 75 år med Genèvekonvensjonene. Reglene som er utviklet for «humanity’s darkest days» blir stadig utfordret, men bidrar også til viktige kilder til håp, som når partene samarbeider om fangeutveksling eller humanitærhjelp slippes inn i krigsherjede områder. Diskusjoner knyttet til siviles lidelser i krig er naturlig og forståelig nok veldig preget av følelser. Konferansen hadde til hensikt å klargjøre hva staters folkerettslige forpliktelsene innebærer i praksis, og vise hvordan Forsvaret jobber med disse vanskelige spørsmålene.

Folkerettskonferansen 2024 ble avholdt på Litteraturhuset den 10. oktober, og er et årlig arrangement i regi av Norges Røde Kors, Forsvarsdepartementet og Forsvarets høgskole