Splintvirkning NM28 og NM123

Abstract

Bruken av krumbane har vært og vil trolig forbli en stor tapspåfører i krigføring. Dagens stridsfelt i Ukraina preges i stor grad av bruk av krumbane (Biddle, 2023). Dermed er forskningen på temaet viktig for kommende offiserer for å få kunnskap om krumbanevåpens effekt mot egne styrker og fiendens styrker. Oppgaven avgrenses til å omhandle forskjellen mellom splintvirkningen til artillerigranaten NM28 og bombekastergranaten NM123. Oppgaven tar også hensyn til flere avgrensinger som har til hensikt å undersøke temaet så spisset som nødvendig, som fasiliterer for at vi kan svare så konkret som mulig på følgende problemstilling; Hvilken granat av typen artilleri (NM28) og bombekaster (NM123) gir mest effektiv splintvirkning for å gjøre en infanterist stridsudyktig på korte avstander? Korte avstander blir i dette forsøket være 15 meter avstand fra anslag av granaten til infanteristen. Infanteristen i vår oppgave er oppreist og under angrep. Måten vi har kommet frem til våre resultater ved oppgaven er at gruppen var deltakere ved et forsøk gjort på Terningmoen 16. mai 2023, der det ble detonert en bombekastergranat av type NM123 og artillerigranat av typen NM28. Splintvirkningen ble lest av ved vitneplater, og har i etterkant blitt tolket til resultater vi har benyttet i oppgaven. I tillegg til empiriske resultater, vil oppgaven også se på teoretiske resultater for hvordan en granat fragmenterer og fordeler splintmassen som senere gjør at vi kan regne sannsynligheten for stridsudykighet for en infanterist. Ved sammenligning og drøfting av våre empiriske og teoretiske resultater, er det tydelig at artillerigranaten vil ha mest effektiv splintvirkning mot infanteri ved korte avstander i vårt forsøk. Dette er blant annet fordi artillerigranaten har tyngre gjennomsnittsplint og den produserer flere fragmenter enn bombekastergranaten. Bombekastergranaten har derimot en høyere utgangshastighet, men denne fordelen ikke stor nok for å gjøre opp for artillerigranatens egenskaper. Med bakgrunn i data samlet inn ved forsøket, har vi identifisert feilkilder som kan påvirke resultatene. En av de mest sentrale feilkildene ved våre resultater er blant annet at forsøket ble gjennomført ved forskjellig avstand for bombekastergranaten og artillerigranaten, i tillegg til usikkerheten knyttet til at vi kun har gjennomført forsøket en gang. Dermed vil videre forskning være nødvendig for å kunne konkludere med en større grad av sikkerhet.