EMAR i Luftforsvaret – styrt endring, eller endret styring?
Abstract
Bakteppet for denne studien er militær luftfarts evne til å kontrollere teknisk risiko gjennom regelverk for flyenes luftdyktighet. Evne til å håndtere risiko betyr på flere måter evne til endring. Implementeringen av European Military Airworthiness Requirements (EMAR) som nasjonalt luftdyktighetsregelverk representerer den nyeste utviklingen innen dette feltet for Luftforsvaret. I EMAR så Luftforsvaret blant annet en mulighet til å forenkle og bedre samarbeidet med luftforsvarene i allierte land.
Oppgaven har et case-basert design og nytter EMAR-innføringen i Luftforsvaret som case i en fortolkningsbasert studie. Kvalitativt innsamlet empiri har blitt brukt til å besvare om Luftforsvaret har oppnådd hensiktene med å innføre EMAR. Gjennom å studere de opprinnelige målsetningene, implementeringsprosessen og de opplevde effektene av EMAR har tre delkonklusjoner dannet grunnlaget for å besvare problemstillingen.
Innføringen av EMAR betød en endring for Luftforsvaret. Jeg har nyttet John P. Kotters teori, sammen med andre forfatteres teorier om organisasjonsendring, som grunnlag for å drøfte prosessen.. Analysen har fokusert på om prosessen fra vedtaket om å innføre EMAR i 2016, fram til dagens situasjon, har hatt påvirkning på resultatet.
Studien viser at selv om Luftforsvaret med EMAR sto foran en betydelig endring, ble prosessen i liten grad ledet som en organisasjonsendring i tråd med allment kjente teorier. Funn tyder på at Luftforsvarets ledelse ikke fullt ut tok inn over seg hvilke endringer man sto ovenfor. Det ble ikke aktivt skap forståelse hos luftvingene for nødvendigheten av endringen, endringen ble ikke tilstrekkelig ressurs-satt i form av personell og noen visjon ble aldri kommunisert. Endringen ble iverksatt ved å utstede oppdrag til luftvingene, men manglende oppfølging fra Luftforsvaret sentralt gav endringsmotstanden til dels fritt spillerom.
Det må dog understrekes at behovet for sentral oppfølging har variert med ulike kontekster hos de ulike luftvingene. Dette har ledet til betydelige forskjeller i hvor lang tid implementeringen tok hos de ulike undersøkte enhetene.
I sum har innføringen av EMAR i Luftforsvaret tatt lang tid. Selv om stadig flere flytyper i dag forvaltes etter EMAR regelverk, er Luftforsvaret fortsatt i en tidlig fase av implementeringen. Målsetningene, herunder høyere grad av interoperabilitet med allierte, er derfor ikke oppnådd. Studien viser likevel tegn på at Luftforsvaret er i en positiv utvikling, og det kan forventes at målsetningene vil nås. Dette vil kreve bevisst og dedikert ledelse av prosessen i tiden som kommer.