| dc.description.abstract | Det er en påstand om at det til enhver tid gjennomføres en eller annen form for omstilling i Forsvaret. Samtidig fremhever Forsvaret at personellet er deres viktigste ressurs. Kombinasjonen mellom omstilling og ivaretakelse av personellet kan være en vanskelig oppgave. Denne oppgaven har til hensikt å utforske hvorvidt Luftforsvaret praktiserer god endringsledelse, og om det eksisterer en helhetlig tilnærming som fokuserer både på organisasjonsendringene og på personellet, og dermed viser at personellet faktisk er den viktigste ressursen.
For å svare på spørsmålet har jeg basert på John P. Kotters åtte-trinnsmodell for endringsledelse som mal benyttet meg av en kvalitativ tilnærming med bruk av semistrukturerte intervju for innhenting av data. Det er tatt utgangspunkt i nedleggelsen av Luftforsvarets stasjon Mågerø, og informantene var tilknyttet stasjonen eller Luftforsvarsstaben med roller på ulike ledernivå eller fagforeninger.
Funnene tyder på at Luftforsvaret ikke har evnet å formidle et troverdig budskap til personellet som ble berørt av omstilling, og at prosessene i stor grad styres av behovet for å gjennomføre pålagte oppgaver. De ansatte har ikke i særlig grad følt seg sett og hørt, og forutsetningene for mottak av nytt personell på nye lokasjoner har ikke vært tilstrekkelig på plass før flytting. Det er heller ikke avdekket forsøk fra Luftforsvarets side på evaluering i etterkant for å hente lærdom fra prosessen. Dermed fremstår resultatet som at Luftforsvaret ikke har hatt et helhetlig perspektiv på endringsprosess, men derimot fokusert i større grad på selve organisasjonsendringen. | en_US |
