| dc.description.abstract | Denne master-oppgaven i Militære studier skal svare på følgende problemstilling:
På hvilken måte kan en si at Forsvarets ledere på kompani og bataljonsnivå forstår oppdragsbasert ledelse, og denne filosofiens grunnlag? Dette har bakgrunn i forfatterens mange observasjoner over tid, hvor det kan se ut som at forståelsen ikke alltid ser ut til å være til stede for denne ledelsesfilosofien. Det er brukt tre forskningsspørsmål for å svare på problemstillingen. Forskningsspørsmålene er:
Hva vet norske offiserer om oppdragsbasert ledelse og teorien som ligger til grunn? Hvordan praktiserer den enkelte offiser oppdragsbasert ledelse og hvilke utfordringer kan denne filosofien representere? Hva kan endres for å bedre forståelsen for oppdragsbasert ledelse i Forsvaret?
Oppdragsbasert ledelse henger tett sammen med manøverkrigskonseptet som ligger til grunn for Vestens måte å føre krig på. Dette konseptet, og også filosofien kan en spore tilbake til Preussen sine reformer og deres ledelsesfilosofi ved navn Auftragstaktik. USA gjorde i etterkant av Vietnamkrigen flere organisatoriske grep og utviklet nye doktriner. Deres ledelsesfilosofi fikk navnet Mission Command som i praksis er den gjeldene ledelsesfilosofi i NATO. Teorigrunnlaget er valgt ut for å få frem bredden i diskusjonen samt få frem det om oppleves som mest relevant. For denne oppgavens del har det primært vært de norske doktrinene, Forsvarets/Forsvarssjefens grunnsyn på ledelse og U.S. Army’s ADP 6-0 og U.S. Marine Corps’ Warfighting. Det er brukt eksempler fra flere kritikere med gode synspunkter og erfaringer som vil belyse denne filosofiens utfordringer. Det er også brukt artikler som peker på hva som bør endres for å få filosofien til å fungere bedre etter hensikten.
Resultatet av gjennomførte intervju og drøfting er svært sammensatt, men det er rimelig å si at det finnes til dels store forskjeller i teoretisk kontra praktisk forståelse i Forsvaret i dag. Dette har sannsynligvis sammenheng med utdanningsordningen hvor det går lang tid mellom hver gang en får akademisk påfyll. Det kan også være et resultat av et samfunn preget av verdier, personlig frihet og rettferdighet som er med på å bygge oppunder ledelsesfilosofien indirekte. I tillegg er det funn som kan vise at teorien kan være vanskelig å forstå av flere grunner. En grunn kan være teoriens tilgjengelighet og utrykk, en annen grunn kan være at filosofien er nettopp det, en filosofi som krever mye av den enkelte og organisasjonen rundt for å forstå den slik den er ment. | en_US |
