| dc.description.abstract | Skjerpede klimakrav til skipsfarten vil påvirke fremtidige forsvarsanskaffelser. Både sivil- og militær skipsfart er i ferd med å erkjenne at betydelig skjerpede miljøkrav kommer. Utfordringen er uklarheter rundt hvordan kravene vil utarte seg, og om det finnes teknologiske løsninger som samsvarer med ambisjonene som settes. Nye standardfartøyer for Marinen og Kystvakten er under utredning, og utslippsreduserende løsninger blir krevende å implementere. Denne studien belyser muligheter for nullutslippsløsninger for disse fartøyene, som et resultat av en omfattende dokumentstudie og analyse. Hovedfokus er hvordan fartøyenes energibehov kan dekkes i økende grad av alternative energibærere som representerer lavutslipp av CO2. Det vært behov for å identifisere hva som kreves og forventes, samt å søke mulige løsninger som kan innfri dette. Det metodiske verktøyet Multi-Criteria Analysis (MCA) er benyttet, og oppgaven operasjonaliseres i samsvar med verktøyets 5 prosesstrinn.
Gjennom første prosesstrinn har identifisering av mål og hensikt vært gjeldende. Identifiseringen viser at det ikke eksisterer målbare krav, men generelle krav og forventninger om redusert miljøbelastning og klimavennlige løsninger. Det stilles imidlertid forventninger til at operativ evne og interoperabilitet ikke reduseres, samt krav om at nye løsninger skal være ressursbesparende for Forsvaret. Gjennom studiens analyser fremkommer det at ingen av de alternative løsningene vil være ressursbesparende. Videre identifiseres muligheter for måloppnåelse gjennom prosesstrinn 2. Gjennom å studere relevante aktørers tiltak, er konklusjonen at det finnes ingen tydelig utviklingsretning for alternative energibærere. Ulike teknologiske muligheter er vurdert, og noen energibærere blir videre analysert innen kategoriene biobasert, hydrogenbasert og strømbasert. I tredje del er 12 vurderingskriterier innenfor kategoriene politisk, teknisk, operasjonelt og økonomisk identifisert. Disse er benyttet som rammeverk for analyse av 7 energibærere i oppgavens fjerde del. Analysen er gjort i 2025- og 2030-perspektiv, og viser at ingen alternativer kan enkeltstående bidra til måloppnåelse.
Siste prosesstrinn omhandler utvalg av løsninger. Konklusjon er at måloppnåelse er mulig med fleksible hybride løsninger som kombinerer elektrisk drift med dieseldrift, og på sikt hydrogen gjennom flytende hydrogenbærere (FHB). Nevnte fleksible løsninger kan bidra til at 1/3 av standardfartøyenes årlige energibehov dekkes av CO2 nøytrale kilder fra 2025. Fra 2030 kan dette gradvis øke til halvparten av energiforbruket. Den fleksible løsningen vil i stor grad oppfylle definert målsetning, men forventningen om ressursbesparelser ikke er mulig å innfri med alternative CO2 nøytrale energibærere | |
