Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorAndersen, Olav Løvland
dc.date.accessioned2021-11-30T12:35:01Z
dc.date.available2021-11-30T12:35:01Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2832101
dc.description.abstractFlernasjonalt samarbeid fremstod tidlig på 2010-tallet som en løsning på europeiske nasjoners synkende forsvarsbudsjett og mangel på relevante kapabiliteter. Som et svar på utfordringene introduserte NATO konseptet «smart defense», som fikk mye oppmerksomhet. Etter Russlands anneksjon av Krim i 2014 falt konseptet gradvis bort, og det ble isteden en dreining til økende forsvarsbudsjett innen hver enkelt nasjon. Få samarbeid ble opprettet, men felles anskaffelse og operativ drift av luftkapabiliteter kom til å utgjøre viktige unntak. Slike samarbeid fortsatte å etablere seg også etter skiftet i 2014. Oppgaven søker å analysere hvilke forhold som gjør at denne formen for samarbeid kan virke hensiktsmessig, og hvilke fordelere og ulemper en nasjon erfarer ved deltakelse i slike samarbeid. Problemstillinger er: Hvilke fordeler og ulemper er det med Norges deltakelse i flernasjonalt samarbeid innen militære luftkapabiliteter? Problemstillingen er delt i tre forskningsspørsmål. Det første vil gi en teoretisk analyse av hvorfor det opprettes flernasjonale samarbeid innen luftkapabiliteter. De to siste vil analysere hvilke fordeler og ulemper Norge erfarer ved deltakelse i samarbeidene Strategic Airlift Capability (SAC), Multinational MRTT Fleet (MMF), NATO Airborne Warning and Control System (AWACS) og NATO Alliance Ground Surveillance (AGS). Oppgaven benytter kvalitativ metode med bruk av intervjuer og dokumentstudier. Fordeler kan knyttes til økonomiske, strukturelle og kollektive aspekter, og ulemper til sikkerhetsdilemma i allianser og avgivelse av suverenitet. Det første forskningsspørsmålet viser at samarbeid innen luftkapabiliteter kan være hensiktsmessig med bakgrunn i luftmaktsteori. Egenskaper ved luftmakt gjør at kapabilitetene enkelt kan deles på mellom nasjoner. I tillegg tilhører samarbeidene luftmaktens støtteroller, noe som gjør at medlemslandene kan anvende kapabilitetene gjennom et bredt spekter av muligheter. Analysen av de fire samarbeidene viser at Norges erfaringer i hovedsak samsvarer med den teoretiske bakgrunnen, men at det også finnes utfordringer ved alle aspektene. I hovedsak får Norge tilgang på kostbare kapabiliteter det er uhensiktsmessig å anskaffe nasjonalt (det økonomiske aspektet). Tilgangen på kapabilitetene betyr at Norge øker egen militær evne (det strukturelle aspektet), og samarbeidene gjør at Norge knytter nære bånd til allierte og erfarer økt interoperabilitet og standardisering (det kollektive aspektet). Videre viser det seg at sikkerhetsdilemma i allianser og avgivelse av suverenitet ikke nødvendigvis er ulemper da aspektene er lettere å håndtere når samarbeidene dreier seg om støttekapabiliteter fremfor kampstyrker. Analysen viser også at nasjonale forhold ved forvaltning av medlemskapene kan ha stor innvirkning på aspektene over. Norge har en relativ svak oppfølging av medlemskapene, noe som gjør at visse muligheter samarbeidene tilbyr, ikke benyttes til det fulle.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherFHSen_US
dc.titleFordeler og ulemper ved flernasjonalt samarbeiden_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.rights.holderOlav Løvland Andersenen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel