Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorDugstad, Lars Roar Uggerud
dc.date.accessioned2021-11-26T09:05:00Z
dc.date.available2021-11-26T09:05:00Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2831604
dc.description.abstractVed å ta i bruk nye teknologier tilknyttet stordataanalyse, hevder denne oppgaven at det finnes et stort potensial for å kunne gjøre etterretningsanalyse raskere, og sette den enkelte analytiker i stand til å dekke over en større informasjonsmengde med høyere presisjon. Dette muliggjøres av den teknologiske utviklingen innenfor databehandling og stordatasystemer som gjør det mulig å overføre, analysere og sammenstille informasjon raskere og mer effektivt, og gjennom dette kunne tolke store datamengder. Utgangspunktet for denne oppgaven var en observasjon av at stordata- og etterretningsanalyse har en del fellestrekk, og at stordataanalyse derfor kan ha et potensiale for å bidra til mer effektiv etterretningsanalyse. Målsetningen ble derfor å utforske om, og på hvilken måte, stordataanalyse kan understøtte etterretningsanalyse. For å gjøre dette blir det foreslått en metode som kombinerer stordata og etterretningsanalyse. Metoden har fått navnet stordatadrevet ACH. Metoden benytter stordataanalyse til å avdekke mønstre og foreslå konklusjoner, mens ACH benyttes som et rammeverk for å utvikle hypoteser, vurdere kontekst og ta de endelige beslutningene. Metoden blir evaluert gjennom et eksperiment. Eksperimentet tester en hypotese om at det foregår ulovlig, urapportert eller uregulert (UUU) fiske i norske farvann. Med bakgrunn i tre indikatorer for UUU-fiske ble det beskrevet algoritmer som kunne svare på de nevnte indikatorene. For å gjennomføre eksperimentet ble det etablert en stordatainfrastruktur, og Kystverkets åpne AIS-strøm ble benyttet som stordatakilde. I løpet av eksperimentet ble mer enn 5 000 000 AIS-meldinger analysert, og svar på de ulike indikatorene ble presentert i sanntid. Resultatet av eksperimentet var at det ble identifisert ett fiskefartøy som vi kan hevde at det er økt sannsynlighet for at driver med UUU-fiske. Et sentralt funn er at det er tidkrevende og komplisert å etablere stordataløsninger. Stordatainfrastruktur krever spesifikk kompetanse både for å sette opp, konfigurere og drifte. Det er derfor viktig at det etableres et tett samarbeid mellom etterretningsanalytiker og dataingeniør(er) når det skal etableres slike løsninger. Studien viser at stordatadrevet ACH er et kraftig verktøy når det anvendes riktig. Den endelige konklusjonen er derfor at stordatadrevet ACH kan øke omfanget og anvendeligheten til ACH spesielt og til etterretningsanalyse generelt, men dette forutsetter at det benyttes på rett problemstillinger. Det må ses på som et supplement til eksisterende prosesser og systemer, ikke en erstatning.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherFHSen_US
dc.titleEtterretningsanalyse og stordata. Stordatadrevet ACH – bedre analyser eller enda en tidstyv?en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.rights.holderLars Roar Uggerud Dugstaden_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel