Landmakt og A2AD. Innsidestyrke: Taktikk og defensive operasjoner.
Abstract
De Russiske væpnede styrkers evne til å etablere og opprettholde en tilsynelatende robust, og etter noens mening en veldig effektiv anti-adgang/område-nektelse (A2AD) i store deler av Nord-Norge er stadig økende. Dette har fått Forsvaret og spesielt Hæren til å tenke nytt og revurdere egen tilnærming til hvordan de skal gjennomføre landmaktsoperasjoner mot en konvensjonell likeverdig motstander.
I oppgaven har vi innledningsvis lagt ned litt arbeid i å beskrive hvordan det å operere i et operasjonsområde og miljø der motstanderen evner å utøve nektelse. Her kan motstander delvis frata oss bevegelsesfrihet uten å måtte engasjere egne bakkestyrker i direkte kamp. Vi har også diskutert egenskapene og nivået på taktisk ferdigheter vi ser som nødvendige for å operere med landmakt med lite eller ingen støtte fra egen luftmakt. Vi har tatt med i betraktningen at Luftforsvaret mest sannsynlig vil være fullt opptatt med å forsvare eget luftrom mot fiendtlige kampfly og sannsynligvis også gjennomføre operasjoner som tar sikte på å degradere fiendtlige luftvern og nektelseskapasiteter.
Den fremste målsetningen har vært å identifisere ferdigheter og egenskaper som er nødvendig for å gjennomføre effektive kampoperasjoner i et nektet område, med en fair sjangse for taktisk og operasjonell suksess. For å finne disse har vi undersøkt en rekke egenskaper, taktiske aktiviteter og utfordringer. Derfra har vi definert hvilke endringer og forbedringer som bør gjøres for å gjøre en styrke som skal operere på innsiden av de komplimentære nektelsesvåpnenes rekkevidde, robuste og dyktige nok til å overleve og påføre fienden avgjørende tap.
Vi har også diskutert alternativer for hvilke deler av den begrensede norske hæren som skal eller bør bindes til å operere som en innsidestyrke. Flere løsninger for hvordan vi kan bruke vår ene brigade lokalisert i Nord-Norge har blitt presentert. I løsningene har vi tatt hensyn til behovet for å styrkeøkonomisere, behovet for å opprettholde hæren som en fellesoperativ fasilitator og behovet for å kunne reagere på trusler utenfor brigadens umiddelbare aksjonsradius.
Vi har analysert oss frem til at mulighetene og rom for å gjennomføre manøver-operasjoner er begrenset på grunn av motstanders nektelseskapasiteter. Det finnes likevel muligheter som kan utnyttes. Disse mulighetene krever et økt fokus innenfor signatur-kontroll, fleksibilitet, mobilitet, autonomitet og redundans innenfor både sensor, effektor og kommando og kontrollsystemer. I tillegg kan vi dra fordel av å se på hvordan vi oppdragsorganiserer underenhetene i brigaden og bli modigere hva angår å fravike de tradisjonelle måtene å gjøre det på.