Astronomisk navigasjon i fremtidens Sjøforsvar. Utfordringer og teknologiske løsninger

Abstract

I denne bacheloroppgaven blir det undersøkt utfordringer som finnes ved bruk av astronomisk navigasjon. I tillegg hvilken teknologi som kan bidra til å øke effektiviteten i form av brukervennlighet og nøyaktighet. Utfordringene og nøyaktigheten ble identifisert ved hjelp av to forsøk. Forsøkene gikk ut på å ta astronomisk observasjoner, og sammenligne posisjonene med sann posisjon. De beste resultatene fra forsøkene var en gjennomsnittlig distanse fra sann posisjon på 1,9nm med et standardavvik på 4,1nm. Utfordringene som ble identifisert var meteorologiske faktorer som vær, dagslys, problemer med å se horisont i mørke, nøyaktig klokke, nøyaktigheten i almanakken og unøyaktigheter som brukeren forårsaker ved bruk av sekstant. Løsninger til dette kan være å ha en motion reference unit (MRU) eller treghetsnavigator (INS) som allerede er ombord enkelte av marinens fartøyer til å kalkulere en virtuell horisont. En star tracker som måler høyden til himmellegemer og med innebygd IR kamera. Og et atomur for nøyaktig tidsbestemmelse. Et slikt sammensatt system er enda ikke etablert, men anbefalingen er å rette et ønske mot sivile leverandører om å se på muligheten for å utvikle et slikt system. Teknologien finnes allerede, det mangler bare integrering og testing. Prisen for et slikt system når ferdig etablert vil koste godt over 1 million kroner, men dette er vanskelig å fastslå da systemet ikke er utviklet og noen av prisene er gradert. Teoretisk nøyaktighet for et slikt integrert system vil ligge på omtrent 1200m med Sigma-40. Marinen trenger et system som fungerer dersom GNSS faller bort over tid, og et automatisk astronomisk navigasjonssystem kan være løsningen på dette.