| dc.description.abstract | I mer enn 150 år har Norge vært en stor skipsfartsnasjon tross varierende konjunkturer, teknologiske sprang og gjentatte transformasjoner. Utenriksflåten har utgjort en betydelig strategisk ressurs både i nasjonalt og internasjonalt perspektiv, såvel i kriser som i krig. Skipsfartsberedskap, dvs. bruk av og vernetiltak for den norske havgående flåten i krise og krig, går tilbake til første verdenskrig. Forsvarstiltak for skipsfarten ble etablert i begge verdenskrigene, og begrepet «beredskap» er kjent fra begge kriger. Skipsfartsberedskapen omfattet fra begynnelsen den norske utenriksflåten. I dag omfatter beredskapsarbeidet havgående, norskkontrollerte skip, offshore-fartøyer og rigger. Sjøforsvaret har hatt sin egen «skipsfartsberedskap» med rekvirering av skip og båter i tilfelle krig og tiltak for å beskytte skipsfarten.
Hovedpunkter:
• Beredskapstiltak for skipsfarten hadde stor betydning for anvendelse og beskyttelse av norske skip gjennom de to verdenskriger
• Under den kalde krigen utgjorde den norske beredskapen et sentralt ledd i NATOs samlede skipsfartsberedskap
• Norskkontrollerte maritime ressurser kan også i dag anvendes ved krisesituasjoner og i krig, og kan vises til som en viktig del av den norske forsvarsstrukturen
• Til tross for sin betydning har skipsfartsberedskapen fått påfallende liten offentlig oppmerksomhet | en_US |
