Show simple item record

dc.contributor.authorSveen, Dyre Lindheim
dc.date.accessioned2020-12-14T09:51:26Z
dc.date.available2020-12-14T09:51:26Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2719069
dc.description.abstractDenne studien har som formål å drøfte Norges tilnærming til internasjonale operasjoner gjennom en case-studie av det norske ingeniørbidraget til Irak i 2003-2004.Oppgaven tar utgangspunkt i konklusjonen fra Afghanistanutvalget som pekte på at Norges strategi i Afghanistan var begrenset til å vise solidaritet over for NATO og særlig USA, gjennom å være til stede–en form for strategi den canadiske generalen Jonathan Holbert Vance omtaler med begrepet contribution warfare, eller bidragskrigføring. Studien stillerspørsmålet om vi finner igjen dette bildet også i Irak. Da den norske regjeringen besluttet å delta med soldater i Irak, var de raskt ute med å gi det militære bidraget merkelappen en «humanitær operasjon», hvorpå soldatene fikk tilnavnet «humanitære soldater». Med dette som bakteppe søker studien å besvaretre forskningsspørsmål: (1) Hvilke motiver lå bak regjeringens beslutning om å bidra med en militærstyrke i Irak?(2)Finnes det tegn på at styrkebidraget var basert på bistandsstrategi?(3) Var den humanitære innrettingen regjeringen la opp til gjenspeilet i regjeringens føringer til styrken og styrkebidragets handlinger som «humanitære soldater»? Denne studien viser at det var to hovedmotiver for den norske deltakelsen i Irak i 2003. Det første var støtte til USA og det andre var humanitærinnsats, men hvor det andre motivet først og fremst var innenrikspolitisk motivert. De samlede funnene i denne studien gir et godt grunnlag for å hevde at Irakbidraget i 2003-2004 var basert på bidragsstrategi, men med en vri –at det var utført av«humanitæresoldater».Både regjeringens føringer og styrkebidragets handlinger gjenspeilte den humanitære innrettingen regjeringen la opp til. Studien har basert seg på en kvalitativ forskningsmetode, hvor analysene er basert på dokumentstudier og dybdeintervjuer av de to styrkesjefene for bidraget, i tillegg til statssekretæren for den daværende forsvarsministeren.en_US
dc.description.abstractThis study discuss Norway's approach to international operations through a case study of the Norwegian engineersquadron to Iraq in 2003-2004.The thesis is based on the conclusion of the Afghanistan Committee, which found that the Norwegian strategy in Afghanistan was limited to showing solidarity with NATO and especially the United States, by being present -a strategy the Canadian General Jonathan Holbert Vance has termed contribution warfare. This study raises the question of whether we will find this picture in Iraq as well. When the Norwegian government decided to send soldiers to Iraq, they gave the military contribution the label "humanitarian operation", which gave the soldiers the nickname"humanitarian soldiers".Why did the Norwegian authorities choose to send engineer soldiers to Iraq in the summer of 2003? With this as a background, the study seeks to answer three research questions:which motives were behind the government's decision to contribute with a military force in Iraq? Are there any indications that the force contribution was based on contribution warfare? Was the humanitarian intent,set by the government,reflected in the government's guidelines for the force and the operations conducted by the military force compatible with the label "humanitarian soldiers"?en_US
dc.publisherForsvarets høgskoleen_US
dc.title«Den humanitære soldat» og norsk bidragsstrategi. En studie av Telemark Engineer Sqadrons og Norwegian Engineer Squadrons oppdrag i Irak i 2003-2004en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.rights.holderDyre Lindheim Sveenen_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record