Operasjonell nasjonal samordning og koordinering av den operative innsatsen

Abstract

Temaet for denne studien er å så nærmere på samordning og koordinering av den operative innsatsen fra nasjonalt operasjonelt nivå under nasjonale kriser.

Tematikken ble aktualisert etter 22. juli kommisjonens rapport som konkluderte med at ressursene ikke fant hverandre. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i to rapporter oversendt riksrevisjonen september 2016, sett på gjentagende funn etter øvelser og hendelser fra 2006 til 2015. De forbedringspunktene som er gjentagende i evalueringene etter øvelser og håndtering av hendelser er oftest knyttet til informasjonsdeling, kommunikasjon, samhandling og samarbeid.

I Norge er det ikke etablert en fast organisatorisk struktur på nasjonalt operasjonelt nivå som skal håndtere generiske hendelser, men det er opprettet på nivået under og nivået over. Det er opprettet særegne strukturer for spesifikke hendelser, men ikke generiske hendelser. Det interessante spørsmålet er hvorfor det? Kan det ved å etablere en fast organisatorisk struktur på nasjonalt operasjonelt nivå, som kan håndtere alle typer hendelser, bidra til økt samordning og koordinering av den operative innsatsen?

Et sentralt spørsmål er om en krisehåndteringsmekanisme på nasjonalt operasjonelt nivå bør integreres i en enhetlig og felles organisasjonsmodell eller om ansvaret fortsatt skal overlates til hver enkelt offentlig virksomhet og sektor?

For å kunne besvare problemstillingen og kunne si noe om hvordan dagens norske struktur er, om den gir ønsket effekt eller om en fast organisatorisk struktur på nasjonalt operasjonelt nivå kunne bidratt til økt effekt, sees dette på i forhold til den danske modellen nasjonal operativ stab (NOST).

For å belyse tematikken er hovedtyngden av studien viet til å drøfte de ulike respondentenes svar i Norge og Danmark. Dette knyttes opp mot og sees i sammenheng med begreper, teorier, annen litteratur og dokumenter.

The theme of the study is collaboration and coordination of the operative effort from national operational level during national crises.

The theme was updated following the July 22 Commission report, which concluded that the resources did not find each other and that in two reports from the Norwegian Directorate for Civil Protection (DSB) sent the Office of the Auditor general of Norway (OAG) in September 2016, on recurring findings after drills and events from 2006 to 2015. The improvement points which is repetitive in the evaluations after exercises and handling of events is most often related to information sharing, communication, interaction and collaboration.

In Norway, no firm organizational structure has been established at the national operational level to handle generic events, but it has been established at the level below and above. Specific structures have been created for specific events, but not generic events. The big question is why? Can establishing a solid organizational structure at the national operational level, which can handle all types of events, contribute to increased collaboration and coordination of operative efforts?

A key question is whether a crisis management mechanism at the national operational level should be integrated into a unified and common organizational model or whether responsibility should still be left to each public organization and sector?

To be able to answer the problem and be able to say what the current Norwegian structure is, whether it gives the desired effect or whether a fixed organizational structure at the national operational level could have contributed to increased effect, this is looked at in relation to the Danish model national operational staff (NOST).

To elucidate the theme, the main emphasis of the study is devoted to discussing the different respondents' responses in Norway and Denmark. This is linked to and viewed in the context of concepts, theories, other literature and documents.