Russisk teknologi og nye trusler - norsk hærkultur til besvær?

Abstract

Denne oppgaven er todelt og ser på hva som kjennetegner en russisk teknologisk motstander i landdomenet, og på hvordan et utvalg av ledere i Hæren forstår det teknologiske stridsfeltet, med mulige forklaringer på deres fortåelseshorisont og forestillingsevne.

Striden i landdomenet preges i dag av en teknologisk utvikling som skaper mer potente trusler. Utviklingen som påvirker striden blir knyttet til syv kategorier som studien redegjør for. Satsingen på kapasiteter og områder som asymmetrisk demmer opp for vår egen utvikling utgjør en større fare i dét de blir mer presise, mer effektive og tempoet øker. Det er ikke banebrytende teknologi som representerer taktskiftet i striden som føres i landdomenet – det er først og fremst teknologisk evolusjon. Dette bidrar til at Russland bør anses som en teknologisk motstander for landmakten.

Oppgaven ser deretter på hva et utvalg ledere i Hæren kan om teknologiske trusler og hvordan de vurderer egen kompetanse. Analysen viser at militære ledere bare har en begrenset evne til å forestille seg det teknologiske stridsfeltet. Dette gjelder ikke-kinetiske maktmidler og mer tekniske aspekter ved dagens krigføring. Her viser også utvalget av ledere en tendens til å overvurdere egen kompetanse. Flere kognitive skjevheter kommer til syne når militære ledere skal behandle spørsmål knyttet til mer komplekse trusler.

I lys av dette går studien videre inn på hypoteser. Det blir fremlagt seks hypoteser med forklaringskraft for hvorfor kunnskapen er lavere på enkelte felter og hvorfor de overvurderer egen kunnskap og innsikt. Felles for alle hypotesene er at de kan sammenfattes med organisasjonskultur. Å møte på det teknologiske stridsfeltet med gårsdagens lærdommer kan bli dødelig. Studien konkluderer derfor med at organisasjonskulturen i Hæren svekker militære lederes forestillingsevne om det teknologiske operasjonsmiljøet.

This thesis is divided into two main components: One analyzes how a Russian technological opponent within the land domain looks and what technological capacities consists of. The second part analyzes how much knowledge military commanders in the Army have about a technological opponent, and how they perceive their own competence and insight.

The technological battlespace will be affected by a technological development that creates more potent threats. This development is tracked through seven categories that this study accounts for. Investment in capacities and in areas that represent an asymmetric development to the Western approach creates new threats as technology advances towards a higher degree of precision, more effect and a significantly higher tempo. It is not high end technology or innovative and unimaginable devices that evokes the operational shift in the land domain – it is first and foremost technological evolution.

The thesis goes on to examine the competency of military commanders related to technological threats, and how they perceive their own competence. The analysis displays that military commanders at a tactical level in the Army have a very limited view and notion of technological threats. When addressing non-kinetic sections of the battlefield and how they relate to kinetic means, the commanders show an inadequate ability to envision how they can be utilized. The analysis substantiates that military commanders in the Army are affected by cognitive biases when assessing a possible future armed conflict.

Based on this analysis, six main hypotheses are presented in order to shed light on why certain areas of knowledge and expertise are limited, and why there is a tendency for commanders to overrate their own knowledge. The common denominator for all of these factors is – organizational culture. The study therefore claims that a dimensional threat on the technological battlefield is our own military commanders - and how they think and perceive.