Troppeføreren på det moderne stridsfeltet. In front - always, sometimes, never?

Abstract

Denne masteravhandlingen tar mål av seg å studere hvordan karakteristikker ved det moderne stridsfeltet kan fordre endringer i den fysiske plasseringen til den militære sjefen på taktisk nivå, betegnet som troppeføreren. Avhandlingen avgrenses til å studere høyintensitetskrig frem mot år 2040 og retter et spesielt fokus mot troppeføring på bataljonsnivå og manøverbataljonssjefen. Fenomenet troppeføring studeres like fullt i rammen av ulike kontekster og over en tidsperiode på omtrent 450 år.

Blant de sentrale spørsmålene i avhandlingen finner man følgende: Hvilke reelle alternativer har troppeføreren når han skal velge sin plassering i striden? Hvordan er mulighetene for å motivere og stridslede fra ulike posisjoner? På hvilke måter vil moderne krigføring påvirke troppeførerens valg av sin plassering på stridsfeltet? Avhandlingen søker å besvare disse og flere andre spørsmål gjennom omfattende studier av en lang rekke litterære kilder.

Først gransker avhandlingen hvordan historiske endringer i troppeførerens plassering har forekommet som følge av endrede kontekstuelle forhold. Denne delen konsentrerer seg i hovedsak om organisatoriske, teknologiske og samfunnsmessige endringer som har inntruffet fra 1600-tallet og frem til i dag. Videre drøftes det hvordan det moderne stridsfeltet vil kunne se ut for militære sjefer på taktisk nivå. Fokuset rettes da mot perioden 2020-2040 og drøftingen legger spesielt vekt på fremtidig militærteknologisk innovasjon. Deretter vurderes de historiske driverne for endring av troppeførerens plassering opp mot sannsynlige karakteristikker ved det moderne stridsfeltet.

Foreliggende masteravhandling har utforsket et snevert aspekt ved ledelse av militære operasjoner som synes å være lite forsket på her til lands, i alle fall de senere år. Slik forsøker avhandlingen å være et konstruktivt innspill til fremtidig utvikling av taktiske håndbøker så vel som et originalt militærteoretisk bidrag til akademia.

Masteravhandlingen indikerer at endringer på det moderne stridsfeltet trolig vil fordre endringer i manøverbataljonssjefens plassering i striden, og at stadig mer sofistikert kommunikasjonsteknologi ikke nødvendigvis er ensbetydende med større handlingsrom når han skal velge sin plassering.

The aim of the present thesis is to investigate how the characteristics of the modern battlefield will require changes in the position of the commander at the tactical level during combat. The thesis studies high-intensity warfare towards the year 2040 with a special focus on the battalion commander of ground manoeuvre forces. However, the phenomenon command will still be examined within a range of different contexts and over a period of about 450 years.

Among the key questions asked are the following: What alternatives does the commander have when choosing his position on the battlefield? How are the possibilities for mission management and mission motivation from different positions? In what ways will modern warfare affect the commander´s choiche of his position? These and other questions will be answered through extensive literature studies of a wide range of sources.

Firstly, the thesis explores how historical changes in the position of the commander have occurred as a result of changing contextual conditions. This part concentrates mainly on organizational, technological and societal changes from the 17th century to the present day. Further discussion investigates what the modern battlefield might look like for commanders at the tactical level, with special attention given to future military innovation in technology. Thereafter, the historical driving forces for change in the commander´s position are assessed against probable characteristics of the modern battlefield.

The present thesis explores a narrow aspect of commanding military forces that appear to be quite overlooked in Norwegian military academic circles. By doing that, the thesis seeks to be a useful input for the future development of tactical doctrine and manuals as well as an original theoretical contribution to academia.

The thesis concludes that changes on the modern battlefield likely will require changes in the position of the ground manoeuvre battalion commander during combat, and that increasingly sophisticated communication technology not necessarily means that the commander will be given more options when choosing his position.