Organisasjonskulturen i Forsvarsmateriell. Enhetlig eller preget av historien?

Abstract

Den nye etaten Forsvarsmateriell ble opprettet i 2016 ved å skille ut divisjonene Landkapasiteter, Maritime kapasiteter, Luft-kapasiteter, IKT-kapasiteter og Felles-kapasiteter fra Forsvarets logistikkorganisasjon. Hensikten var å øke kvaliteten og effektiviteten i forsvarssektorens materiellinvesteringer og materiellforvaltning.

Organisasjonselementene i den nye etaten har en lang historie som selvstendige organisasjoner knyttet til sine respektive forsvarsgrener. Tidligere forsøk på å samle dem i en felles logistikkorganisasjon som skulle levere felles, enhetlige logistikktjenester til hele Forsvaret møtte på problemer. Evalueringer av dette pekte på problemer med å samkjøre et mangfold av kulturer fra de tidligere selvstendige organisasjonene.

Denne oppgaven bruker teori om organisasjonskultur og organisasjonsendring og undersøker om etaten Forsvarsmateriell har lykkes bedre med å etablere en felles kultur. Dette er interessant i lys av at Forsvarsmateriell i stor grad består av tidligere elementer fra Forsvarets logistikkorganisasjon og også er avhengig av å høste synergieffekter for å bli bedre og mer effektive i sin oppdragsløsning.

Organisasjonen studeres gjennom et kvalitativt undersøkelsesopplegg bestående av intervjuer av grupper fra de tidligere selvstendige organisasjonene. Oppgaven setter søkelys på den av Forsvarsmateriells to hovedoppgaver der eventuelle ulikheter antas å være størst: eierskapsforvaltning. Kulturen knyttet til utøvelsen av eierskapsforvaltningsoppgaven blir dermed brukt som proxy for organisasjonskulturen i Forsvarsmateriell som helhet.

Undersøkelsen viser at det ikke er en felles organisasjonskultur for eierskapsforvaltning i Forsvarsmateriell selv om det finnes en kjerne av enhet på overordnet nivå på tvers av organisasjonselementene. Organisasjonen er preget av sub-kulturer som skyldes at den består av organisasjonselementer med en lang selvstendig historie på ulike geografiske plasser og med sterke bånd til de ulike forsvarsgrenene. Mangelen på en enhetlig organisasjonskultur i Forsvarsmateriell kan være til hinder for å oppnå formålet med opprettelsen av etaten.

In 2016, the Norwegian Defence Material Agency (NDMA) was established. It was created by splitting up the Norwegian Defence Logistics Organization (NDLO) and transferring the organizational elements related to land material, maritime material, air material, information and communication technology (ICT) material and joint material to the new agency. The purpose was to increase the quality and efficiency of the defence sector's material investments and material management.

The organizational elements that were transferred to the new agency have a long history as independent organizations linked to their respective branches of defence. Previous attempts to consolidate them into a common logistics organization that would provide common, uniform logistics services to the entire Norwegian Armed Forces encountered problems. Evaluations of these previous efforts pointed to problems in merging a diversity of cultures from the previously independent organizations.

This thesis uses the theory of organizational culture and organizational change and examines whether the NDMA has been more successful in establishing a common culture. This is interesting because the NDMA is largely made up of the previous elements from the NDLO and, like its predecessor, also relies on reaping synergies to be better and more efficient in fulfilling its mission.

The NDMA is studied through a qualitative survey consisting of interviews of groups from the former independent organizations. In order to accentuate any findings, the thesis highlights the NDMA task where discrepancies are assumed to be greatest: ownership management. The culture associated with the performance of the ownership management task is thus used as a proxy for the organizational culture of the NDMA as a whole.

The study shows that there is not a common organizational culture for ownership management in NDMA, although there is a core of unity at an overall level across the organizational elements. The organization is characterized by subcultures due to the continued existence of organizational elements with a long independent history in different geographical locations and with strong ties to the various branches of defence. The lack of a coherent organizational culture in NDMA may be detrimental to the agency’s mission and purpose.