| dc.description.abstract | Da 55 nasjoner ratifiserte Parisavtalen i november 2016, var det med et felles mål; temperaturen på kloden skal ikke stige mer enn to grader før århundret er over. Norske myndigheter anerkjenner sitt ansvar, spesielt da Norge sitt utslipp har økt siden 1990. Forsvaret er intet unntak, og hele 85% av forsvarssektorens totale utslipp kommer fra fartøy og fly, hvor Marinens fartøy står for halvparten av det direkte utslippet og Nansen-klassen har den største andelen. Bacheloroppgaven søker med dette å besvare spørsmålet om hvordan Forsvaret kan redusere klimagassutslippene til Marinens fregatter, uten å tape kampkraft.
Oppgaven har nyttet en metodisk fremgangsmåte, og er delt inn i tre faser. I første omgang ser den på et teoretisk rammeverk, før alternativer for å erstatte dagens løsninger fullstendig belyses og drøftes. Avslutningsvis presenteres en hybrid dieselelektrisk løsning. Det teoretiske rammeverket legger i hovedsak vekt på å beskrive og forklare begrepene CO2ekvivalenter, direkte og indirekte utslipp, NOx, samt avgifter for utslipp. I tillegg belyses relevansen av Parisavtalen og kapittelet avsluttes med en status på utslipp i Norge, Forsvaret, Marinen og fregattvåpenet.
Dagens drivstoffsystem på et fartøy lignende Nansen-klassen presenteres med en beskrivelse av generelle krav, en dieselmotor for sammenligning, utregning av drivstoffbeholdning, samt seks parametere for drøftingen av de alternative fremdriftssystemene. Parameterne som nyttes er energitetthet, modenhet, utslipp, tilgjengelighet, sikkerhet og kampkraft. Videre drøfter oppgaven bruk av brenselceller, LNG, ammoniakk og en helektrisk batteriløsning. En oppsummering og avveining av alternativene gjør at oppgaven konkluderer med at et hybrid dieselelektrisk fremdriftssystem er løsningen som er best egnet for krigsskip.
Avslutningsvis ser oppgaven på marint bruk av batterier i en hybrid dieselelektriske løsninger, før et simulert fremdriftssystem, som baserer seg på Nansen-klassen, blir satt opp. Valg av batteri baserer seg på batteriteknologi, og faller på litium-ion batteri. Det presenterte fremdriftssystemet undersøker motoreffekten under aktivitet, ser på simulert aktivitetsdata, samt vurderer drivstofforbruk ved ulike driftsmoduser og fra generatordrift. I tillegg vurderes batterier og installasjon, før det totale utslipp med et nytt oppsett presenteres. Oppgaven konkluderer med at selv ved lav oppnådd reduksjon, vil et hybrid dieselelektrisk fremdriftssystem redusere miljøgassutslipp, gi fregatten større operasjonell fleksibilitet og øke kampkraften til fartøyet. | en_US |
