Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorErstad, Knut Erik
dc.date.accessioned2020-09-04T09:10:41Z
dc.date.available2020-09-04T09:10:41Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2676363
dc.description.abstractSiden 2002 har Sjøkrigsskolen brukt seilskuten Statsraad Lehmkuhl som maritim plattform for lederutvikling gjennom et skoletokt på 10-13 uker. Dette ble etablert blant annet som et resultat av tilbakemeldinger fra Marinen om manglender profesjonsforståelse blant de nyutdannede offiserene. I 2017 iverksatte Forsvaret en omfattende utdanningsreform med fokus på å skape en mer hensiktsmessig utdanningsordning, samt krav om betydelige kostnadskutt. Toktet med Statsraad Lehmkuhl er en forholdsvis kostbar aktivitet i utdanningsløpet ved Sjøkrigsskolen, og det var derfor naturlig at toktets legitimitet ble utfordret gjennom utdanningsreformen. Skoletoktene med Statsraad Lehmkuhl ble av Sjøforsvaret vurdert som en viktig bidragsyter i profesjonsutdanningen for de kommende sjøoffiserene og toktene fortsatte etter reformen. Det var derfor interessant å studere om det kan dokumenteres en effekt av toktet på kadettene. Denne studien har sett på data innsamlet gjennom det første skoletoktet gjennomført med kadetter (N = 64) som ble tatt opp i det nye utdanningssystemet. Hensikten har vært å undersøke om kadettene utvikes i tråd med de mål som er satt for skoletoktet. Studien har sett på utvikling innen fire områder fra toktets start til etter fullført tokt ti uker senere. De fire områdene er hardiness (psykologisk hardførhet), mestringstro (self-efficacy), arbeidsprestasjoner og lederprestasjoner. Det ble også sett på om hardiness har en modererende effekt på forholdet mellom mestringstro og lederprestasjoner. Resultatene viste at kadettene utviklet seg signifikant innen mestringstro og lederprestasjoner med henoldsvis moderat og liten effektstørrelse. Mestringstro utviklet seg mest i starten av toktet, mens lederprestasjoner utviklet seg senere i toktet. Kadettene hadde ingen signifikant utvikling i dimensjonene hardiness og arbeidsprestasjoner. Regresjonsanalysen viste signifikant sammenheng mellom mestringstro og lederprestasjoner, hvor mestringstro stod for 33 % av forklart varians i lederprestasjoner. Studien fant ingen modererende effekt av hardiness på forholdet mellom mestringstro og lederprestasjoner. Selv om studiens design og datagrunnlag gjør at det ikke finnes en referansegruppe å sammenligne med, er resultatene en bekreftelse på at det er samsvar mellom de mål som er beskrevet for toktet og den effekten som er målt på kadettenes utvikling. Toktet med Statraad Lehmkuhl synes å bidra i offiserenes profesjonsutdanning i tråd med Forsvarets ambisjon om riktig kompetanse til rett tid. Since 2002, the Royal Norwegian Naval Academy has used the sailship Statsraad Lehmkuhl as a maritime platform for leadership development through a 10-13 weeks voyage. This came partly as a result of feedback from the Navy about lack of professional understanding among the newly graduated officers as they entered into service. In 2017, a comprehensive education reform was implemented in the Armed Forces with a strong focus on creating a more appropriate education scheme and with an ambition for significant cost cuts. The voyage with Statsraad Lehmkuhl is a costly part of the officer education at the Naval Academy, and it was natural that it’s use was questioned as part of the education reform. The use of Statsraad Lehmkuhl was considered a significant part of the officers education by the Navy and it continued after the reform. It was therefore of interest to study if any effect of the voyage on the cadets could be documented. This study has looked at data collected through the first voyage conducted with cadets (N = 64) recruited into the reformed educational system. The purpose has been to investigate whether the cadets' development is in line with the educational goals set for the time spent onboard Statsraad Lehmkuhl. The study has looked at developments in four areas from the beginning og the voyage to its completione ten weeks later. These are hardiness, self-efficacy, work performance and leader performance. It was also investigated whether hardiness has a moderating effect on the relationship between self-efficacy and leader performance. The results showed that the cadets developed significantly in self-efficacy and leader performance with moderate and small effect sizes respectively. Self-efficacy was mostly affected early in the voyage, while leader performance developed later in the voyage. No significant development was found in the dimensions of hardiness and work performance. The regression analysis showed a significant correlation between self-efficacy and leader performance, with self-efficacy accounting for 33% of the explained variance in leader performance. Furthermore, the study found no moderating effect of hardiness on the relationship between self-efficacy and leader performance. Although the study's design and data means that there is no reference group to compare with, the results confirm that there is a connection between the goals described for the voyage and the effects measured on the cadets' development. The voyage with Statraad Lehmkuhl appears to contribute to the officers' professional training in line with the Armed Forces' ambition to have the right competence at the right time.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherForsvarets høgskoleen_US
dc.titleFormet av havet. Sjøkrigsskolens tokt med Statsraad Lehmkuhl og dets rolle i profesjonsutdanningen og kadettenes utvikling.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.rights.holderKnut Erik Erstaden_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel