| dc.description.abstract | Personellet, og dets kompetanse, omtales ofte som Forsvarets viktigste ressurs. I en tid hvor Forsvaret skal styrkes blir det viktig å redusere frafall fra personellstrukturen, noe som fordrer en identifisering av faktiske årsaker til fratredelse. Mytene rundt hvorfor logistikkutdannet personell slutter har lenge vært et diskusjonsemne i Forsvaret. Gjennom dialog med fratrådt logistikkpersonell vil oppgaven forsøke å avstemme mytene og besvare problemstillingen:
Hvorfor slutter logistikkutdannet personell i Forsvaret?
Oppgaven presenterer signifikante trender til fratredelse blant samtlige fratrådte logistikere fra kull 2005 til 2016 ved Sjøkrigsskolens logistikk- og ressursstyringslinje. Årsakene til fratredelse drøftes i lys av personellforvaltningen som foreligger i dag.
Oppsummert er det flere årsaker til fratredelse, hvor mistillit til beordringssystemet, manglende opplevelse av anerkjennelse, og fraværet av en helhetlig kompetansestyring skiller seg signifikant ut. Hovedfunnene har en fellesnevner: det mangler dialog mellom logistikkoffiseren og Forsvaret. Fraværet av dialog kan synes å føre til at flere baserer sin fratredelse på antagelser, fremfor faktiske svakheter ved Forsvarets personellforvaltning.
Logistikerne forankrer sin mistillit i opplevelser av beordringssystemet som ekskluderende, lite transparent og uten evaluering i etterkant. Begrenset innsikt i hvordan beordringssystemet forvaltes synes å forsterke mistilliten gjennom redusert aksept og forståelse. Manglende opplevelse av anerkjennelse fremkommer som et resultat av få systemer som anerkjenner jobbprestasjon og kompetanse, ettersom grad er styrende for lønn og normalavansement for forfremmelse. I tillegg samsvarer karriere- og tjenesteplan i liten grad med logistikernes kompetansepotensial. Planen virker fragmentert og begrensende, fremfor å bidra til helhetlig og forutsigbar kompetansestyring.
Mange av logistikernes opplevelser virker å springe ut fra etablerte sannheter, uten at dette gjør årsakene til fratredelse mindre relevante. Kompetanse er en unik ressurs Forsvaret aldri vil eie, men alltid være avhengig av. Det er urealistisk for Forsvaret å strekke seg like langt som sivile bedrifter for å imøtekomme individuelle behov. Like fullt vil manglende tilfredsstillelse kunne lede til fratredelse. Dette gjør personellforvaltning i Forsvaret til en balansekunst. | en_US |
