| dc.description.abstract | I denne oppgaven har jeg sett nærmere på hva prosjekteringen av en ny klasse minefartøy innebærer. Jeg har valgt å bruke PRINSIX modellen i den metodiske gjennomføringen. Ved å gjøre dette har jeg fått en realistisk tilnærming til prosjekteringsarbeidet. Jeg har gjennomført en konseptfase der jeg har klarlagt krav til kapasitet og funksjonalitet, i tillegg til å ha sett på hvordan nyttelasten, også kalt payload, til dette fartøyet vil kunne se ut i fremtiden. Med den konseptuelle løsningen som grunnlag startet jeg designarbeidet i definisjonsfasen. Her har jeg brukt en programvare som lar meg designe et fartøy, i tillegg til å hente ut de relevante dataene jeg trenger for å gjøre mine beregninger. Ved å bruke designspiralen har jeg hatt en metodisk tilnærming på designarbeidet, slik at jeg har vært i stand til å evaluere arbeidet mitt underveis, og dermed komme opp med konvergerende løsninger. Da dette er et svært omfattende arbeid, så vil mitt endelige designforslag ikke være fullstendig konvergerende, men heller et grunnlag for fremtidig arbeid.
Siden problemstillingen spør om hva prosjekteringen av et slikt fartøy vil bety, er det naturlig at min konklusjon består av den lærdommen jeg har tilegnet meg i oppgaven:
Et fartøy basert på moderskip-konseptet vil kreve en volumbasert prosjektering av fartøyet. Fartøyet må designes rundt payloaden, da hensikten med moderfartøyet er å fasilitere for at dette skal operere effektivt. Et slikt fartøy vil være betraktelig større enn dagens minefartøy. Innovative løsninger for deployering av payload, i tillegg til å beskytte dette for omgivelsene, vil være nødvendig for at dette skal være et levedyktig konsept. For å beskytte enheten må det vurderes om fartøyet skal ha tyngre våpen for selvforsvar, eller et designet operasjonsmønster med en eskorteenhet. Konseptuelt vil fartøyet ha en svært god kapasitet til minekrigføring, og prosjekteringen vil måtte se på antall enheter som skal brukes. | nb_NO |
