Allmenn verneplikt fra 1990 og til i dag. Militærfaglig og politisk begrunnelse i et konstruktivistisk perspektiv

Abstract

Studien tar med et konstruktivistisk perspektiv for seg henholdsvis militærfaglige og politiske begrunnelser for allmenn verneplikt i perioden 1990 og frem til i dag. Med et fortolkningsbasert utgangspunkt gjennomføres dokumentstudier og følgende todelte problemstilling analyseres; Hvordan har innholdet i de militærfaglige og politiske begrunnelsene for å beholde allmenn verneplikt utviklet seg over tid? Og videre; I hvilken grad reflekterer begrunnelsene for å ha allmenn verneplikt endrede verdier i samfunnet og endringer i økonomiske rammer, verdier i samfunnet og i forhold til Forsvarets oppgaver? Analysen viser at det har vært stor bevegelse i hvordan verneplikten begrunnes, både militærfaglig og politisk. Overgangen fra et territoriet rettet invasjonsforsvar til innsatsforsvar, som også skulle kunne brukes utenfor landegrensene medførte betydelige endringer for både måten verneplikten ble begrunnet fra militærfaglig og politisk side. Endringer i vernepliktspraksisen medførte økt behov for å legitimere vernepliktsordningen da at færre ble kalt inn til å avtjene førstegangstjeneste. Vernepliktens historisk sterke posisjon knyttet til norske kjerneverdier og vernepliktsinstitusjonens sentrale rolle i forbindelse med stats- og nasjonsbygging medførte at omstillingen av Forsvaret tok lang tid, og at vernepliktspraksisen ikke ble tilpasset «Forsvarets behov» før godt utpå 2000-tallet. De politiske begrunnelsene har gått fra å knytte Forsvarets forankring i folket med grunnleggende verdier som rettferdighet og likhet, til å legitimere ordningen gjennom å gjøre den mer attraktiv for individet gjennom systematisk arbeid med statusheving. Funn viser at militærfaglige begrunnelser har vært preget av endrede økonomiske vilkår, og politisk press om å bruke militærmakt utenfor landegrensene. Politiske begrunnelser inkluderte at vernepliktens hovedrasjonale i den samme perioden ble uttalt å være rekruttering til internasjonale operasjoner. Funn viser at ubalansen mellom ressurser og oppdrag i samme tidsperiode kan ha sammenheng med at de militærfaglige begrunnelsene har talt for økt profesjonalisering på bekostning av verneplikten, begrunnelsene har dermed vist seg å være kontekstavhengig. I forkant av at verneplikten ble gjort kjønnsnøytral har politiske begrunnelser i større grad dreid seg om verdier som integrering, mangfold og likestilling i tillegg til begrunnelsen om legitimitet.

The study will, through a constructivist perspective look at the military as well as the political arguments supporting conscript-based military service for the period 1990 and until today. With a constructive-based view, document-studies will be utilized and the following two research questions analyzed; how has the contents of both military and political arguments for conscript-based military service developed over time as the values of the society, economic frame and the Armed Service’s tasks have changed? The analysis shows there has been a large movement of arguments of the conscript-based military service. The transition from being a territorial-based national defense Armed Service towards a more flexible response Armed Service have led to considerable changes by the way the conscript-based military service was well argued both militarily and politically. The changes in the practice of the conscript-based military service system led to an increased need to legitimize the system because fewer were drafted than earlier. The historically strong position of the conscript-based military service system is connected to Norwegian central values, and the conscript-based military service system’s central role in connection with the state’s nation building process led to a slow change in the military system and the practice of the military service was not adjusted to the “military needs” until after year 2000. The political arguments have moved from “founding the Armed Service within the people” by the basic values of justice and equality to legitimize the practice of conscription-based military service by making the service more desirable for the individual through systematically measures for improved status. Findings show that arguments have been influenced by changing economic circumstances and the political pressure to use military power outside the borders of the country in international operations. Political arguments stated that the most important reason keeping the conscript-based military service was said to be recruiting enlisted soldiers for international operations. Findings also show that the imbalance between resources and tasks given to the Armed Services may have led to military arguments arguing for a higher number of enlisted soldiers, at the cost of the number of conscripts within the Armed Services. Prior to the extension of the conscript-based system which included females in conscript-based military service, political arguments have shifted more towards values such as integration, diversity, equality between the sexes and legitimacy.