| dc.description.abstract | I dag består over halvparten av den Norske Hæren av vernepliktige soldater. Disse soldatene skal i løpet av et år lære seg ulike enkeltmannsferdigheter som de skal trene og vedlikeholde i løpet av førstegangstjenesten. En av disse enkeltmannsferdighetene er sanitet. Alle vernepliktige soldater skal gjennom et nivå 2 kurs i sanitet som de gjennomfører i rekrutten. Etter endt kurs må soldatene videreutdannes og trene på denne kompetansen.
Ved å teste soldatene i samme eksamen nivå 2 som de gjennomførte i rekrutten, bare et halvt år senere, vil denne oppgaven se på hvorvidt sanitetskompetansen opprettholdes eller ikke, etter endt gjennomført sanitetskurs. Videre forsøker oppgaven å belyse ulike forklaringer til resultatet. I denne oppgaven spisses problemstillingen til å kun omhandle vernepliktige i manøveravdelingene, og oppgaven tar for seg Panserbataljonen, 2. Bataljonen og Hans Majestet Kongens Garde.
Testingen viser til at strykprosenten øker, og så mange som 50,58% av de vernepliktige stryker ved andre gjennomføring, 6-11 måneder inne i førstegangstjenesten. Oppgaven forsøker videre å belyse hva årsakene til at kompetansen ikke opprettholdes. Tre mulige forklaringer presenteres; det trenes ikke nok, det trenes feil, eller det er grunnet manglende forståelse for faget. Avslutningsvis forsøker oppgaven finne mulige årsaker til disse forklaringene.
Oppgaven konkluderer med at strykprosenten øker, og sanitetskompetansen synker. Dette antas å være grunnet ulikt sanitetsfokus i de ulike avdelingene, uklare rammer innenfor GSU1, samt lite tid til utdanning. Oppgaven viser også at de som trener mest på sanitet også har de beste resultatene, i form av lavest strykprosent. | |
