| dc.description.abstract | I denne oppgaven har en litteraturstudie og en materialstudie blitt gjennomført. Litteraturstudiens hensikt har vært å sjekke hvor komposittpropeller står i det sivile markedet i dag. Våre funn er todelt. På den ene siden har vi inntrykk av at det er en vilje i propulsjonsindustrien til å utvikle komposittpropeller for markedet. Denne viljen er særlig drevet av marinefartøys søken etter et fortrinn innenfor propulsjon. På den andre siden er det en stor skepsis rundt bruken av komposittpropeller som et alternativ til det veletablerte NAB materialet. Denne skepsisen er trolig en følge av manglende kunnskap om anisotropien til fiberkompositter. Den gjennomførte material studien har gitt interessante resultater, som har bygd en grunnleggende forståelse for hvordan karbonfiber oppfører seg under bøying. Det faktum at fiberkompositter ikke må behandles som isotopiske materialer er her en viktig lærdom. Dette må i videre studier vektlegges i særlig grad, for bedre å forstå fiberkomposittets retningsbestemte egenskaper.
Fiberkomposittpropeller innehar en rekke egenskaper, og noen av dem er dekket i denne studien. Produktet har etter vår mening få klare fordeler sammenliknet med konvensjonelle NAB propellere. Propellenes evne til self piching, kan redusere belastninger på maskineri og aksling, ved at propellbladet depitches under belastning. Dette kan gi en fordel i grov sjø. Videre kan propellvirkningsgraden kunne økes litt, fordi en større diameter kan oppnås. På alle skipspropeller er kavitasjon et problem. Fiberkompositter har generelt dårlig motstandsdyktighet mot kavitasjon, og dette gjør det mer aktuelt til fartøyer som kaviteter lite, slik som undervannsbåter. Produksjonen av fiberkompositt propeller kan ved riktig produksjonsteknikk være tidsmessig fordelaktig ovenfor produksjonen av en tilsvarende NAB propell. Fiberkompositt har egenskaper som er retningsbestemte. Hvilken bestanddel av materialet som svikter kan være svært vanskelig å bestemme. Dette gjør at styrkeberegning av komplekse konstruksjoner med mange lag i laminatet blir tidkrevende. Propeller er en slik konstruksjon.
Fiberkompositt ser ut til å inneha gode dempningsegenskaper. Dette bør studeres videre, da gode dempningsegenskaper vil gi en lavere signatur. For undervannsbåter vil redusert signatur gi en stridsteknisk fordel. Siden fiberkomposittpropeller viser seg å ha et begrenset bruksområde, som følge av lav motstandsdyktighet mot kavitasjon, vil det ikke være særlig aktuelt for overflatefartøy. Vår anbefaling er at fiberkomposittpropeller vurderes som propulsor for undervannsbåter, hvor kavitasjonen er liten, og signatur er av stor betydning. | nb_NO |
