Valuta og ubåter: Forsvarets skjulte trussel? Forsvarets systematisk risiko ved valutasvingninger i internasjonale materiellanskaffelser

Abstract

Forsvaret skal frem mot 2030 bruke opp til 41 370 millioner kroner på nye ubåter. Det meste av denne summen vil påløpe i Euro, slik at man eksponerer forsvarssektoren for betydelige risiko hvor bare små endringer kan gi store utslag. Dette så man tydelig i anskaffelsen av F-35 (Kampflyprogrammet). Denne oppgaven gjør en risikoanalyse med følgende problemstilling: Hvordan påvirkes Forsvarets risikobilde av valutaeksponeringen som følger med anskaffelsen av fire 212 Common Design-ubåter i perioden 2018-2030? Jeg har besvart oppgaven ved å dele risiko inn i sannsynlighet og konsekvens. Sannsynligheten for en endring i faktisk valutakurs sammenlignet med prosjektets plangrunnlag er vanskelig å predikere. Jeg har vurdert forventningene til relative endringer i norsk og europeisk rentenivå samt prisvekst, som tilsier en flat utvikling i fremtidig kurs. Videre har jeg sammenlignet dagens kronekurs med historiske snittverdier og vurdert kjøpekraften til prosjektets kostnadsramme. Det er begrenset handlingsmuligheter for å redusere valutarisiko på prosjektnivå. Forsvaret har også begrenset handlingsrom som følge av prinsippet om å være selvassurandør. Det viktigste for å redusere utfallsrommet ved valutasvingninger er å redusere høy eksponering i korte perioder, hvor konsekvensene vil være større ved kortsiktige svingninger i valutakursen. Betalingsplanen til Ubåtprosjektet avgjør i stor grad hvilket utfallsrom man vil gå i enkeltår. Jeg har vurdert tre prinsipielle tilnærminger til utbetalinger og deres implikasjoner for Forsvarets samlede investeringer. Denne oppgaven finner at risikoen som Ubåtprosjektet tilfører Forsvarets investeringer er lav som en følge av vurderingen av sannsynlighet og konsekvens. Indikatorene man har tilgjengelig viser størst sannsynlighet for flat eller styrket kronekurs, mens den mest naturlige betalingsplanen for prosjektet vil jevne ut valutaeksponeringen for Forsvaret i perioden samtidig som eksponeringen holdes under nivået for 2008-2015. Prinsippet om å være selvassurandør ble sist vurdert i 1998. Jeg anbefaler at man utreder muligheten for å overføre valutarisiko fra etat til stat. Slik kunne man bevart gevinsten ved å ikke betale forsikringspremie samtidig som etaten ikke blir skadelidende i perioder hvor man rammes av en risiko man ikke har mulighet til å påvirke.