Anti-Ship Ballistic Missile (ASBM): Bakgrunn, egenskaper og implikasjoner for mulig amerikansk intervensjon med hangarskip i Øst-Asia

Abstract

Denne oppgaven handler om hvilke implikasjoner Kinas ASBM-kapabilitet har for amerikanske hangarskip i Øst-Asiaregionen. Mearsheimers teori om offensiv realisme danner et deskriptivt og prediktivt rammeverk for dagens situasjon i Kinahavene, hvor kinesiske sjønektelsesmidler setter amerikansk tilstedeværelse i regionen under press. ASBM er en sentral kapabilitet i denne sammenhengen, og er et unikt system som ikke eksisterer i noen annen stats våpeninventar. De ballistiske egenskapene kombinert med lang rekkevidde og manøvrering i terminalfasen gjør missilet til en potensielt formidabel trussel for hangarskipet. Oppgaven benytter seg av en kvalitativ tilnærming gjennom casestudie og dokumentanalyse. Tyngden i kildegrunnlaget er amerikansk forskning på tematikken, og oppgaven forsøker å fylle eksisterende kunnskapshull gjennom en deduktiv prosess. Problemstillingen blir først satt i en teoretisk ramme og deretter redusert ned til to aktører med sine respektive kapabiliteter: ASBM og hangarskipet. Doktrinær utvikling blir også analysert i lys av ASBMs påvirkning. Videre sees oppgaven i sammenheng med relevansen for Norge og nordområdene, noe som bidrar til å aktualisere tematikken. Konklusjonen i oppgaven kan sies å være at ASBM i seg selv fremstår som et potent nektelsesmiddel, men at sammenhengen våpenet benyttes i er en vesentlig faktor. Hangarskipsstridsgruppens selvforsvarskapasitet er isolert sett sannsynligvis ikke tilstrekkelig for å motkjempe ASBM, og våpenet er derfor svært egnet til et forkjøpsangrep. I en krigssituasjon vil derimot amerikansk doktrine, som i stor grad synes å være påvirket av Kinas evne til å utøve nektelse, tilsi at effektiviteten til ASBM vil være sterkt redusert. Oppgaven viser også til at ASBM bidrar til å sette den eneste gjenværende nedrustningsavtalen fra den kalde krigen under press. Dersom denne skulle oppløses er det ingen ting som hindrer Russland i å anskaffe eller utvikle en ASBM-kapabilitet. Dette vil medføre potensielt store konsekvenser for norsk forsvarsevne gjennom støtte fra US Navy.

This thesis analyzes the implications of China's ASBM capability for U.S. aircraft carriers in the East Asia region. The theory of offensive realism by Mearsheimer forms a descriptive and predictive framework for the current situation in the Chinese seas, where China’s focus on anti-access puts U.S. presence in the region under pressure. ASBM is a central capability in this context and exists as a unique system on a global scale. The ballistic properties combined with long range and maneuvering in the terminal phase makes the missile a potentially formidable threat to the aircraft carrier. The thesis employs a qualitative approach through case study and document analysis. The foundation of the applied literature is based on American research and attempts to fill existing knowledge gaps through a deductive process. The research question is first put into a theoretical framework and then reduced to two actors and their respective capabilities: ASBM and the aircraft carrier. Doctrinal development is also analyzed in the light of ASBMs influence. Additionally, the research question is put in connection with Norway and the northern regions, contributing to the relevance of the thesis in a Norwegian context. I conclude with the following: ASBM is emerging as a potent method of denial, but the context in which the weapon is used contributes a significant factor. The self-defense capacity of the aircraft carrier strike group is not likely sufficient to provide a stand-alone defense solution against the ASBM, and the missile is therefore very suitable for a pre-emptive strike. However, in wartime conditions, the American doctrine which appears to be influenced largely by China's ability to exercise denial, would imply that the effectiveness of ASBM will be greatly reduced. The thesis also discusses the fact that ASBM contributes to putting heavy pressure on the only remaining disarmament treaty from the cold war. If the treaty should dissolve, there is nothing left to prevent Russia from acquiring or developing ASBMs. This could lead to potentially major consequences for the US Navy’s ability to defend Norway.