| dc.description.abstract | I artikkelen analyseres norske militærkodekser, fra middelalderens hirdmannsed, via den militære troskapsed fra slutten av 1600-tallet til soldatformaningen som erstattet troskapseden fra slutten av 1800-tallet. Ansatser til nyere militærkodekser presenteres også. Mellom middelalderens kodeks og moderne formuleringer av den militære kodeks påvises det både kontinuitet og endring. Dette tematiserer relasjonen mellom kodeks og kontekst. Et sentralt spørsmål er hvordan de profesjonsmessige normene skal forankres. Tre ulike måter å forankre de profesjonsmessige normene og derigjennom også forankringen og utformingen av militærkodeksen diskuteres. Kodeksen kan forankres i profesjonen selv som profesjonell selvregulering. Den kan også forankres i samfunnet som uttrykk for politisk kontroll ved militærprofesjonen. Den kan imidlertid som en tredje mulighet også forankres moralfilosofisk gjennom betoning av etikkens primat fremfor profesjonsinterne og politiske hensyn. Disse forankringsmodellene forstås som komplementære modeller. Et tilsvarende komplementært perspektiv gjøres gjeldende for de etiske normmodellene som kan leses ut av militærkodeksene. Både pliktetiske, konsekvensetiske og dydsetiske normer fremstår som relevante perspektiv i militærkodeksen. | nb_NO |
