| dc.description.abstract | Hele utdanningssystemet i Forsvaret har i mange måneder brukt svært mye tid og krefter på Utdanningsreformen, snart får vi høre hva Forsvarssjefen mener. Det som virker sikkert, er at han kan ikke mene noe kostbart: de forventede innsparingene er allerede allokert til andre budsjettposter, FHS får sine budsjetter redusert tilsvarende den forventede gevinsten. Så ordet utdanningsreform er et godt eksempel på nytale1, man vil ikke kalle en spade for en spade og bruke det dekkende ordet kostnadsreform. Det som har skjedd, er at departementet (?) har bestemt at det skal kuttes et visst beløp og et visst antall årsverk i utdanningssystemet, og så må de som sitter i prosjektet, gjøre så godt de kan. Den politiske gevinsten ved å kutte i utdanningen er klar: kostnadsreduksjonen er umiddelbar, mens det tar flere år før regningen kommer. Pussig nok er det akkurat samme gevinst man oppnådde ved å kutte i vedlikeholdet på fartøyene. Skolen vår har lagt ned mye ressurser i reformarbeidet, det har vært en betydelig slitasje på ressurspersoner. Likevel produserer Sjøkrigsskolen på en måte vi kan være stolte av. Vi gir våre kadetter den utdanningen våre planer tilsier, og vi fortsetter å uteksaminere gode offiserer til Forsvaret.
Mine kolleger i seksjonen fortsetter også å produsere gode artikler. Parhestene Meen og Langholm illustrerer blant annet hvordan matematikken kan brukes til å kvantifisere hvor mye tid man bør legge ned i forberedelser til en konkurranse. Ødegaard sin artikkel tar utgangspunkt i hennes kompetanse innen nordlys og ladede partikler fra solen. Kunnskaper innen dette feltet er også viktige for Forsvaret, en tilstrekkelig kraftig solstorm vil skape store problemer for kommunikasjonssystemer. Berle illustrerer hvordan vi aldri kan vite om et forskningsarbeid faktisk vil føre frem til resultater. Artikkelen til Tveita illustrerer hvordan en liten og spesialisert skole kan drive virkelig nybrottsarbeid. Han viser hvordan SKSK har skapt et ingeniørfaglig innføringskurs av meget høy kvalitet, nøye tilpasset det våre kadetter vil møte senere. Artikkelen burde være obligatorisk lesning for de som ivrer for mest mulig utsetting til sivile høgskoler, hvor muligheter for faglig tilpasning blir sterkt redusert.
Våre kadetter legger ned mye arbeid i sine bacheloroppgaver. I dette nummeret har vi med tre artikler basert på oppgaver fra nylig uteksaminerte kadetter, de viser at våre kadetter evner å arbeide med interessante og relevante problemstillinger. Sjøkrigsskolen skal nå starte arbeidet med å konkretisere den nye utdanningen. Den blir helt sikkert organisert annerledes enn nå, med nye undervisningsformer og ny teknologi. Det er ikke noe galt i ny organisering, nye undervisningsformer, ny teknologi; endringer og nyskapning er en del av vår hverdag. Men nå skal vi hovedsakelig ta inn kadetter rett fra videregående skole, med de konsekvenser det har for militærfaglig bakgrunn. Så skal vi bruke mindre tid på å utdanne dem, og når de er ferdige, er kravet fremdeles at de skal gå rett ut i tjenesten og gjøre jobben.
Jeg slutter med å feilsitere Donald Duck: «Jeg vet vi er gode, men er vi virkelig så gode?» | nb_NO |
