På sporet av oppdragsbasert ledelse : Europeisk og norsk utvikling av infanteritaktikk før første verdenskrig

Abstract

Denne masteroppgaven tar mål av seg å studere hvordan taktikken, og da i hovedsak fotstriden, utviklet seg mellom 1900 og 1914. Sentrale spørsmål som avhandlingen har søkt å besvare er: Hva er bakgrunnen for måten man slåss på? Hva har man blitt påvirket av? Når og hvorfor skjedde utviklingen? Videre søker besvarelsen å kaste lys over hvordan man i Norge systematiserte erfaringer, vurderte påvirkning fra kontinentet og hvordan endringer ble formalisert gjennom reglementer og håndbøker. Studien har besvart problemstillingen gjennom å studere sammenhengen mellom den teknologiske utviklingen og behovet for å tilpasse taktikken til denne, og i tillegg har den gransket sammenhengen mellom den taktiske utviklingen og fremveksten av nye tanker om militært lederskap i perioden. For å kunne svare på hvorvidt man i Norge var påvirket av den kontinentale taktikkutviklingen i årene frem mot første verdenskrig, har arbeidet har vært gjennomført som en komparativ studie, der den kontinentale utviklingen har blitt sammenlignet med den norske. Studien har gransket hvordan erfaringene fra utlandet ble diskutert i Norge, og hvilke formelle og uformelle prosesser dette igjen førte til, for til syvende og sist materialisere seg i praktiske endringer i form av reglementer og direktiver. Foreliggende masteroppgave har hatt til hensikt å granske hvorledes den norske offisers-profesjonen bidro til å utvikle sin egen organisasjon, og skiller seg fra eksisterende norsk forskning ved at den har sett på utviklingen av Hæren fra innsiden, fremfor å behandle Hæren som en organisasjon som endrer seg som følge av samfunnets påvirkning. Masteroppgaven indikerer langt på vei at de norske hæroffiserene i den studerte perioden var meget godt orienterte om de internasjonale strømningene, og at de stadig var på jakt etter måter de kunne forbedre sin egen organisasjon.

The aim of the present thesis is to investigate how infantry tactics developed between 1900 and 1914, and it seeks to answer the following questions: What is the background for how we fight? What are changes in tactics influenced by? When and why did the changes occur? Further, the study will determine how European experiences were discussed and implemented in Norway. The dissertation explores the development of tactics and how this relates to the technological development, and in next turn how this correlates to the dawning of thoughts on military leadership in the period. I order to determine if the tactical development in Continental Europe had influence on the Norwegian army, there has been conducted a comparative study of European and Norwegian changes in tactics. A central aspect in this thesis is how Continental tactical experiences were discussed in Norway, together with what kind of processes they became part of, and how they finally appeared as formalized changes in military regulations and doctrine. There are only a few examples on Norwegian scientific military research works on the period, and Norwegian studies on the development of tactics barely exist at all. This makes this thesis unique. In addition, this thesis set out to investigate how the army-officers changed the Army from the inside, and how the profession contributed to the development of their own organisation. The thesis concludes that Norwegian army-officers were well oriented and up to date on the current international views, and steadily looking for possible improvements within the Army in the years between 1900 and 1914.