| dc.description.abstract | De norske myndighetene startet for ti år siden en større satsning på veteranivaretakelse på bakgrunn av et behov veteraner fra tidligere internasjonale operasjoner som ikke opplevde å bli ivaretatt og anerkjent for sin innsats. Gjennom ulike styringsdokumenter og handlingsplaner siden 2008, har veteranbegrepet utviklet seg til å inkludere alt personell som har deltatt i internasjonale operasjoner. Dette er en kvalitativ studie om hvordan veteranbegrepet tas imot av veteraner i Forsvaret, og besvarer følgende problemstilling: Hvordan tar soldatene imot veteranbetegnelsen som myndighetene har gitt dem? Problemstillingen ses i sammenheng med relevant teori og ulike styringsdokumenter. Utvalget består av stadig tjenestegjørende soldater med bakgrunn fra internasjonale operasjoner. Hovedfunn er at veteranbetegnelsen ikke er en naturlig del av soldatens identitet, og de har ikke et behov for et praksisfellesskap utover det de har internt ved avdelingen. Respondentene ser på seg selv som soldater, krigere eller offiserer, og begrunner dette med at deltakelse i internasjonale operasjoner er en naturlig del av den daglige tjenesten ved avdelingen. Soldatene i studien identifiserer seg ikke med et bilde av veteranen som syk, og som de mener er det inntrykket sivilsamfunnet sitter med. For soldatene i denne undersøkelsen er det den interne anerkjennelsen og fellesskapet i avdelingen som har størst betydning. | nb_NO |
