Mer for mindre

Abstract

RELEVANT LIKEVEL? For 30 år siden dro H.Thomas Johnson og Robert D. Kaplan i gang en debatt om økonomers evne til å gi relevante styringsdata for private virksomheter. Beslutningstakerne hadde behov for strategisk informasjon om hva man skulle produsere, hvordan og til hvilke priser. Økonomifaget kunne imidlertid bare by på finansielle nøkkeltall basert på gårsdagens resultat. Tallene var i tillegg for aggregerte og kom alt for sent. Det ensidige fokuset på finansielle tall gjorde det også vanskelig å kommunisere for ansatte og omverdenen hvilke mål og strategier virksomheten hadde og var lite egnet som grunnlag for å vurdere virksomhetens prestasjoner. «Relevance Lost»-debatten fikk mye oppmerksomhet og medførte store endringer i måten man drev ressursstyring. Kaplan selv utarbeidet et styringsverktøy som skulle hjelpe bedrifter til å fokusere på flere ting enn årsresultat og budsjett. Sammen med David Norton lanserte han på 90-tallet ledelsessystemet Balanced Scorecard (Balansert Målstyring). Her skulle bedriftene, ved hjelp av strategiske kart, fokusere på både medarbeidere, interne prosesser og kundene – i tillegg til det finansielle perspektivet. Innen hvert av disse områdene skulle virksomheten sette seg definerte mål som man mente var viktige for å oppnå det overordnede målet. Gjennom prestasjonsmålinger kunne man så kontrollere om man var på riktig kurs i forhold til å nå disse målene. Balansert Målstyring er omtalt og klassifisert av Harvard Business School som et av de viktigste tilskuddene innen ledelseslitteraturen de siste 75 årene. Også Forsvaret har adoptert dette systemet. Både Forsvarsdepartementet, Forsvarssjefen og generalinspektørene benytter strategiske målkart for å formidle sine resultatmål i virksomhetsplanene. Organisasjonens måloppnåelse vurderes på bakgrunn av hvordan avdelingene presterer på ulike områder (kritiske ytelsesindikatorer). Å måle i hvilken grad organisasjonen presterer i henhold til forventningene er imidlertid ofte en krevende eksersis – enten det gjelder effektiv ressursutnyttelse eller operative målsettinger i operasjoner. Hvordan skal man vurdere om en offentlig virksomhet som Forsvaret utnytter ressursene sine effektivt? Etter hvilke kriterier skal man vurdere graden av suksess i en internasjonal operasjon? To av artiklene i tidsskriftet omhandler dette temaet. På samme tid som Kaplan og hans kolleger forsøkte å overtale bedriftsledere til å inkludere ikke-finansielle nøkkeltall i sin strategiske styring, adopterte og utviklet man stadig nye verktøy innen økonomistyring. Verktøyene skulle bidra til å følge opp virksomhetens ressursbruk, arbeidsprosesser og prestasjoner. Blant annet ble mange bedrifter opptatt av å finne ut hva man burde drive med selv – hva som var kjernevirksomheten deres – og hvilke oppgaver man kunne overlate til andre. Aktiviteter man ikke var spesielt gode på eller ikke var strategisk viktige for bedriften kunne man i stedet kjøpe av andre aktører til en rimeligere pris. Dette omtales som outsourcing og er et relevant og stadig tilbakevendende tema for Forsvaret. En av denne utgavens artikler gjør en vurdering av biblioteket ved SKSK som kandidat for slik outsourcing. En vesentlig del av Relevance Lost kritikken rettet seg mot forenklede kostnadskalkyler og manglende evne til å formidle et riktig kostnadsbilde. I ettertid har man tatt i bruk flere verktøy som svarer på denne kritikken. Blant annet har man i dag en økt forståelse for at man må inkludere hele levetiden til et investeringsprosjekt – ikke bare initialinvesteringen – når man skal vurdere ulike alternativ. Dette virker i utgangspunktet helt opplagt, men som en av artiklene viser er det i praksis ofte krevende for prosjektledelsen å beholde dette helhetsperspektivet. I tillegg til temaene som er nevnt ovenfor tar artiklene for seg folkerettslige utfordringer knyttet sivil logistikkunderstøttelse i militære operasjoner, effektivisering av verkstedsløsningen til Hans Majestets Kongens Garde samt den pågående digitaliseringen av undervisningen ved Sjøkrigsskolen. Vi benytter også anledningen til å fortelle litt om hvem vi er og hvorfor vi har en egen avdeling for logistikk og ressursstyring ved Sjøkrigsskolen. Jeg håper og tror at artiklene vil falle i smak. God fornøyelse!