| dc.description.abstract | Cyberforsvaret er en videreføring av Forsvarets informasjonsinfrastruktur. Navneendringen og etableringen ble besluttet av Stortinget i 2012. Cyberforsvaret har en kompleks oppdragsportefølje, oppgavene spenner vidt og organisasjonen er preget av arv fra gammel organisasjonsstruktur. Dette er en kvalitativ empirisk undersøkelse av samhandling i Cyberforsvaret. Studien vil besvare følgende spørsmål: Har Cyberforsvarets avdelinger felles forståelse for organisasjonens oppgaver? For å belyse problemstillingen i bredde og dybde er analysen basert på intervjuer i kombinasjon med en studie av faglitteratur og dokumenter. Utvalget består av offiserer med flere års erfaring fra Cyberforsvaret. Flertallet av respondentene har også noe av sin utdanning og bakgrunn fra Forsvarets informasjonsinfrastruktur. Dette innebærer at de besitter kunnskap og har innsikt i de endringer etableringen av Cyberforsvaret har medført. Hovedfunnet er at Cyberforsvarets avdelinger ikke har felles forståelse for organisasjonens oppgaver. Gitt metoden og det begrensede antall respondenter kan ikke funnene generaliseres, men enkelte årsakssammenhenger er identifisert. Funnene indikerer at samhandling i Cyberforsvaret kun foregår mellom avdelinger og aktører som er gjensidig avhengig av hverandre. Dette kan årsaksforklares med det brede spekteret av oppgaver og svært ulike fagmiljøer. Organisasjonsstrukturen omtales som dysfunksjonell, kommandolinjene er ikke klare og utfordringer på nivåene over de undersøkte avdelingene preger organisasjonen. Som en konsekvens av dette er det manglende tillit til avdelingen de er underlagt. De avdelingsvise prestasjonene er en medvirkende årsak til at Cyberforsvaret i helhet løser sine oppgaver. De avdelingsvise prestasjonene er imidlertid et resultat av selvstendig oppdragsløsning, kun avhengige av enkelte andre aktører. Ansvar og myndighet er ikke tydelig avklart. Dette kan skyldes at organisasjonen fremdeles er ung og i sine formative år. | |
