| dc.description.abstract | Etter den kalde krigen har vestlige styrker stadig oftere blitt trukket inn i ukonvensjonelle kriger. En fellesnevner i slike operasjoner er at innøvde driller og prosedyrer sjelden er tilpasset omgivelsene. Dette kan forklares ved at vestlige styrker først og fremst er trent og utdannet for konvensjonell krig mot andre lands styrker, som de russiske. Økt globalisering har imidlertid bidratt til å skape et mer sammensatt trusselbilde. I dette bildet avtegner det seg et større mangfold av aktører, intensjoner og kapabiliteter. Kriger som på én og samme tid føres på konvensjonelt og ukonvensjonelt vis flyter over i hverandre. Ettersom stadig flere operasjoner gjennomføres innad i stater – ikke mellom stater – utfordres også de klassiske militærpedagogiske læringsstrategiene. Dette skaper større usikkerhet om hvilken pedagogikk som gir mest relevant trening og utdanning. Å utdanne styrker som fungerer like godt i så vel konvensjonelle som ukonvensjonelle kriger, kan derfor vise seg å være en av de største utfordringene i fremtiden. Tett og vedvarende samarbeid mellom erfarne mentorer og «ferskere» studenter (soldater), i et bredt, tverrfaglig og internasjonalt miljø, viser seg å gi de beste soldatene. | nb_NO |
