| dc.description | Norge var et av de land som ble hardest rammet av radioaktivt nedfall fra de kjernefysiske prøvesprengningene i atmosfæren på 1950- og 60-tallet. Den økende radioaktiviteten stilte norske myndigheter overfor tre ulike, men nært forbundne utfordringer.
Først og fremst måtte det etableres et effektivt kontroll- og beredskapssystem, slik at det kunne iverksettes beskyttelsestiltak dersom konsentrasjonen av radioaktive stoffer i luft, drikkevann eller næringsmidler overskred det helsemessig forsvarlige. Dernest måtte det arbeides på det internasjonale plan for å påvirke stormaktene til å stanse eller begrense prøvesprengningene. Sist, men ikke minst, måtte man informere befolkningen om nedfallsproblemet.
Denne studien viser hvordan myndighetene løste disse oppgavene, og drøfter hvordan ulike helsemessige, økonomiske, ideologiske, innerikspolitiske og sikkerhetspolitiske faktorer preget de løsninger som ble valgt. | no_NO |
