| dc.description.abstract | Den 24. februar 2022 invaderte Russland nabolandet Ukraina. De påfølgende månedene var preget av harde kamper mellom de to nabolandene. Innledningsvis var det den russiske styrken som var på offensiven i Ukraina, men dette endret seg i høsten 2022. Ukrainerne iverksatte da to motoffensiver og tok tilbake byene Kharkiv og Kherson. Gjennom vinteren 2022-2023 brukte begge parter tiden på forberedelser til det som skulle komme våren og sommeren året etter. Russerne bygde omfattende forsvarsverker langs hele fronten som skulle stanse ethvert forsøk på en ny ukrainsk motoffensiv. Når sommeren nærmet seg, var forventningene store til den kommende ukrainske motoffensiven. Vestlig materiell og opptrening av avdelinger i NATO-land skulle sikre ukrainernes suksess i den kommende offensiven. Likevel ble det ikke slik, og den ukrainske motoffensiven kulminerte uten å nå sine mål. Med bakgrunn i dette ønsket vi å finne ut av hvorfor. Problemstillingen ble dermed: Hvorfor feilet den ukrainske motoffensiven sommeren 2023?
Oppgaven er en kvalitativ casestudie som har sett på hendelsesforløpet til den ukrainske motoffensiven. Gjennom analyse av det empiriske grunnlaget sett i lys av relevante militærteoretiske begreper og prinsipper har oppgaven besvart problemstillingen ved å identifisere ulike årsaker som har bidratt til at offensiven mislyktes. Vi har kommet frem til at den ukrainske motoffensiven feilet som et resultat av en kombinasjon av ulike forhold. På ukrainsk side skyldes den mislykkede offensiven svikt i kommando og kontroll, som førte til manglende synkronisering i anvendelsen av feltfunksjonene, og dermed utilstrekkelig oppnåelse av taktisk samvirke. De gjennomførte også en taktikkendring underveis i operasjonen som førte til en høyere grad av taktisk samvirke, men gikk på bekostning av tempo og offensiven kulminerte. Det russiske forsvaret var godt organisert, og forsvart med sperringer av dimensjoner som overgikk hva russisk doktrine tilsier. I kombinasjon med å være utgruppert i dybde med gode muligheter for gjensidig støtte var den russiske anvendelsen av feltfunksjonene overlegen den ukrainske.
Gjennom analysen har oppgaven også kommet frem til lærdommer som kan være sentrale for det norske Forsvaret. Disse setter lys på 1) hvordan prinsipper alene ikke er tilstrekkelig, 2) at en ubunden reserve kan være avgjørende, og 3) at større operasjoner er krevende å lede. Analysen kan dermed gjennom både svaret på problemstillingen og lærdommene bidra til innfallsvinkler til videre forskning på området. | en_US |
