| dc.description.abstract | Det blir stadig tydeligere at Norge og norske nærområder ikke lenger preges av dyp fred. Mange av aktørene som er med på å skape denne nye sikkerhetssituasjonen var også en del av det geopolitiske teateret under den kalde krigen. Det som kjennetegnet sikkerhetssituasjonen den gang, er allikevel ikke nødvendigvis overførbart til i dag. Ny teknologi og et mer åpent samfunn er faktorer som kjennetegner utviklingen, og samfunnet slik vi kjenner det. Russlands invasjonskrig i Ukraina, russisk retorikk og hendelser den senere tid har imidlertid brakt med seg en forståelse for at de nevnte premissene også gjør oss sårbare for påvirkning og angrep.
Når det, parallelt med krigen, observeres ukjente droner over norske olje- og gassinstallasjoner i Nordsjøen, på samme tid som to undersjøiske gassrørledninger saboteres i Østersjøen, minner det oss på at slike hendelser må vurderes i sammenheng. Hensikten med sammensatte trusler er å oppnå politiske målsettinger ved å kombinere sivile, militære, konvensjonelle og ikke-konvensjonelle virkemidler. Dette stiller strenge krav til samfunnets evne til samhandling.
Samhandlingen det her er snakk om er umulig å få til uten at de forskjellige beredskapsaktørene har etablert et felles språk og en felles situasjonsforståelse, i tillegg må aktørene forstå hvem de selv er og hvem de er opp mot andre. Avklaring rundt aktørenes roller, ansvar og myndighet er kritisk for å oppnå en slik forståelse, og følgelig en grad av samhandling som setter aktørene i stand til å avskrekke, avdekke og håndtere både sammensatte og konvensjonelle trusler. Oppgaven legger strategiske dokumenter til grunn for en kvalitativ studie av Forsvarets roller, ansvar og myndighet i beskyttelsen av undersjøisk infrastruktur. Ut fra dokumentene gjøres også en analyse av om begrepene gir Forsvaret tilstrekkelig handlekraft i tilfelle en situasjon skulle oppstå.
Oppgavens hovedkonklusjon er at, til tross for at den opplevde trusselen mot undersjøiske rørledninger må sies å være ny, har Forsvaret den myndighet som behøves for å ivareta sitt ansvar og bekle sine roller i beredskapsarbeidet. Oppgaven peker også mot faktorer som er i endring, herunder et mulig behov for en overordnet nasjonal sikkerhetsstrategi og totalforsvarets fornyede relevans, noe som anses å ha potensiale til å styrke Forsvarets evne, og dermed også samfunnets samlede handlekraft og motstandskraft. | en_US |
