| dc.description.abstract | En navigatør bør aldri stole blindt på ett system om gangen, men ha god redundans gjennom bruk av flere. GNSS er også i denne kategorien, som det primære posisjonerings- og tidssystem i dag. Men selv med en god global posisjons- og tidsnøyaktighet, er GNSS sårbart. Vi har derfor valgt å stille oss spørsmålet om «en automatisk radar-posisjoneringsfunksjonalitet kan gi nødvendig posisjonsnøyaktighet til maritim navigasjon ved bortfall av GNSS». For å besvare denne problemstillingen sammenligner vi to metoder for radarposisjonering fra FFI og Kongsberg Maritime med en litteraturstudie. Oppgaven beskriver metodene hver for seg, før vi analyserer resultatene fra tester gjennomført av FFI og en bachelorgruppe ved NTNU.
FFI har utviklet en algoritme som omgjør radarbildet til kystlinje for deretter å sette disse opp imot hverandre. Samregistreringen er basert på korrelering av den gjenkjente kystlinjen fra radar med et georeferert kart. Samregistreringen kombineres med en treghetsnavigator for retning og hastighet. Sjø-testene FFI har gjennomført av radarsamregistreringsalgoritmen ga en nøyaktighet på 35m, med en maksimal feil på 60m.
Kongsbergs Maritime sitt brosystem K-Bridge kan brukes til å ta kontinuerlige posisjoner ved hjelp av radar. Dette gjøres ved å bruke ARPA på stasjonære objekt med kjent posisjon. På seilas mellom Ålesund og Molde med «MS Polarlys» testet bachelorgruppen ut radar-posisjoneringsfunksjonaliteten til K-Bridge. Når systemet var på det optimale ga S-bånd et avvik på 16,5 meter mot X-bånds 10,4 meter.
I drøftingen setter vi funksjonaliteten til K-Bridge opp imot FFI sin løsning. Vi tar for oss behovet for radarposisjonering, samt hvilket nivå av nytteverdi navigatøren kan få av en slik funksjonalitet. Så ser vi på hva vi kan forvente av posisjonsnøyaktighet. Til slutt ser vi på brukervennlighet og kommer med en tenkt utforming om hvordan funksjonaliteten kan fungere lettest mulig på radarskjermen.
Gjennom drøftingen ser vi at dette er noe som kan fungere på sjøen, og vil kunne gi en god nok posisjonsnøyaktighet under seilas for å opprettholde sikkerheten til fartøyet. Navigatøren vil fortsette arbeidet sitt som før, med en større trygghet i overgangen mellom en GNSS-posisjon og en radarposisjon som en sekundær nød-modus.
Som videre arbeid ønsker vi at en radar-samregistreringsfunksjonalitet utvikles spesielt for bemannede fartøy. Vår anbefaling er at dette gjøres sammen med en navigatør som kan være med å påvirke utforming og brukervennlighet, samt teste det på sjøen. | en_US |
